Brohodekonferansen og Sjøkart 2050: «De gode tiltakene må starte nå!»

Studenter klare for overfart til Lerøy Midt sitt visningsanlegg. Foto: NTNU Havrom.

Brohodekonferansen «Framtid i havets hender» ble en produktiv møteplass for faglig påfyll, engasjerte diskusjoner og idégenerering! Det ble mange gode budskap og muligheter å ta med seg for de 130 deltakere fra videregående skole, universitet, industri og organisasjoner. Studentene innledet med ekskursjon.

Nysgjerrige studenter på ekskursjon

Første dagen dro lærelystne NTNU og NMBU studenter på ekskursjon ledet av Alexandra Neyts (NTNU Havrom). De representerte en stor bredde studieretninger, som veterinærmedisin, ingeniørvitenskap, IKT, marinbiologi, bioteknologi, maskin, kybernetikk og robotikk, biomarin innovasjon, akvatisk matproduksjon, marin teknikk, materialteknologi, fysikk, produktutvikling, konstruksjonsteknikk og økonomi. Mange skal nå velge sine bachelor- eller masteroppgaver, og den gode mottagelsen og opplevelsene økte nok sjansene for at de velger havbruksnæringen.

Studenter fra NTNU og NMBU ankommer Lerøy Midt sitt visningsanlegg. Foto: Kari Thyholt.

Etter en frisk og ramsalt RIB-tur til Lerøy Midt sitt besøksanlegg fikk studentene oppleve oppdrettsmerder og fôrflåte på nært hold. Tiden ble benyttet godt til å diskutere ulike utfordringer som crewet ser. Kvantifisering av biomasse, optimalisering av fôring og bruk av leppefisk i striden mot lakselus fanget særlig oppmerksomheten.

I SalMar’s kostnadseffektive anlegg for ilandføring, slakt- og bearbeiding av laks fikk studentene se fiskens vei fra ventemerd via avliving, kjøling og prosesslinjer frem til ferdigpakkede produkter. De fikk godt innblikk i automatiseringen, de store produksjons-volumene og kvalitetsrutiner, og hvordan robotisert stabling av kasser med fisk har lettet hverdagen. Samtidig kom det frem at det fortsatt finnes interessante oppgaver å løse.

Så fikk de følge de ferske restråvarene, som transporteres fra slakteriet via rør inn til NutriMar. Her produseres høykvalitets olje, proteinkonsentrat og mel. Interesserte studenter fikk se og lukte på prøver og høre om produksjonsprosessene. Teknologien skal også snart overføres på kylling.

På Frøya hotell ble studentene forberedt på neste dags workshop med ny metodikk i regi av SFU Engage. Under havets festbord fikk de så mingle med foredragsholdere og andre som var ankommet for neste dags fagseminar.

Vellykket fagseminar om bærekraftig vekst

Rio+20-konferansen anbefalte at havet må få en viktigere rolle i matsikkerheten på kloden, og Norge skal vise vei med bærekraftig, sjøbasert oppdrett. Fagseminaret på Frøya Kultur og Kompetansesenter ble loset i gang av Pål Terje Brekken, varaordfører på Frøya og avdelingsleder ved Guri Kunna Videregående skole.

Tverrfaglig forsamling utvekslet kunnskaper om og idéer til bærekraftig vekst. Foto: NTNU Havrom.

Strategier og planer for bærekraftig havbruksvekst

Så innledet Yngvar Olsen (NTNU) engasjert om viktigheten av å utnytte havet bedre. Nøkkelen er å gå ned i næringskjeden ved valg av arter til menneskeføde og fôr til oppdrett. En av strategiene er å bruke mikroalger i stedet for fisk som fôrkilde. Med slike tiltak vil oppdrett bidra til mer effektiv utnyttelse av havets ressurser, og akvakultur vil kunne vokse globalt uten alvorlige konsekvenser. En fôrprodusent kommenterte under minglingen at dagens produksjon av omega-3 fra mikroalger er skalerbar til betydelige volumer, noe som langt på vei bekrefter realismen i Olsens innlegg.

Norges aksjonsplan «Sjøkart 2050» for en femdobling av havbruksproduksjonen ble presentert av Karl Almås (SINTEF Ocean). Denne omfatter grep for både villfisk og oppdrett av laks, herunder fiskehelse, produksjon, kompetanse, transport, energi og logistikk, og ikke minst leverandørindustrien. Her vil crossover fra en rekke fagområder og nye teknologier gi store muligheter. Leverandørene bidrar med ca 40 % av næringens verdiskaping og gir norske sjømatprodusenter et teknologisk forsprang. Støtteordninger, testmuligheter, forenkling av regelverk og opplæring blir viktig for å komme videre. Spesielt ingrediensindustrien og lavtrofisk produksjon trenger tilrettelegging. Når næringen skal bli så stor, mener Almås at det offentlige bør organisere forvaltningen av forskrifter under en egen enhet for havbruk. Videre er det viktig at de gode tiltakene starter nå!

Dagens unge er opptatt av miljøet. Her fikk de møte en spennende næring med øye for bærekraftig vekst. Foto: NTNU Havrom.

 

Ulike aktørers innfallsvinkler til bærekraft

Johan Pettersen (NTNU Industriell Økologi) belyste bærekraftig vekst med fokus på livet i havet og mat til alle. Begrensninger fremover vil være fôrtilgang, utnyttelse av næringsstoffer fra slam, samt energibruk knyttet til anlegg og logistikk. Livsløpsanalyse av landbaserte vegetabilske råvarer i fiskefôret viser at soya gir høyt karbonavtrykk grunnet hugging av regnskog. Gledelig nok ble det også kommentert senere i gruppearbeid at erstatninger er underveis, og at næringen er en driver for mye av den positive utviklingen.

Vidar Andersen (REMA 1000 Midt-Norge) snakket om samarbeidet med leverandørene om morgendagens sjømatløsning. Dette er en bærekraftig verdikjede fra fjord til bord, med utnyttelse av restråstoff, bærekraftig konvensjonell laks, økologisk laks og flere måltidsløsninger av sjømat. Kundene ønsker seg flere mindre måltider som både smaker godt og betyr mer, og de søker en kunnskap om maten som gir dem innhold i livet. Denne forbrukerinnsikten kan gi aktører i hele verdikjeden nye muligheter!

Jon Arne Grøttum (Sjømat Norge) pekte på at den beste måten å bidra til bærekraft er å tenke globalt og handle lokalt. Sjømat Norge vil påvirke slik at næringen kan bidra til å øke verdens matvareproduksjon, til en positiv norsk samfunnsutvikling og til en bedre levestandard i verden. Frem mot 2030 vil Sjømat Norge være pådriver til bærekraft i form av fiskevelferd, lønnsomhet og forenkling. Her står drift og standarder, vekst, utvikling og arealforvaltning sentralt.

Fôrressurser i havbruk gir forretningsmuligheter

Kari Kolstad (NMBU) fortalte om SFI Foods of Norway sitt arbeid med lipider og proteiner fra skog og landbruksressurser. Trær kan bli en stor fôrkilde og dekker i dag ca 43 % av norsk landareal. Enzymatisk nedbryting av tremassens cellulose og hemicellulose påfulgt av fermentering med gjær kan gi en fullverdig erstatter av proteinet i fiskefôret. Det ser foreløpig ut til å være sunt for forsøksgriser. Teknologien er klar for både trær og makroalger, og det satses på å få opp kosteffektive produksjonsmetoder.

Stig Omholt om den viktige balansen mellom vitenskap og forretningsmuligheter. Foto: NTNU Havrom.

Stig Omholt (NTNU Bioteknologi) flagget potensialet i norsk gass som ressurs for fiskefôr. 60 vitenskapelige studier peker mot at naturgass kan omsettes av bakterien Methylococcus capsulatus til en proteinkilde som bidrar til god vekst og fôrutnyttelse hos laksefisk. 1 % av norsk eksportert naturgass kan gi nok protein til all oppdrett i Norge. Også CO og CO2 kan utnyttes, og norsk karbonfangst skulle derfor vært bedre ivaretatt, med en mer systematisk tilnærming.

Teknologi og logistikk er sentralt når havet tas i bruk

Thor Hukkelås (Kongsberg Maritime) har bakgrunn i kybernetikk med erfaring fra olje. Hans budskap var at automatisering vil føre til det som virkelig er viktig i havbruk, nemlig mer tid til fisken. Ved å introdusere kontrollsystemer basert på innhenting av reelle data oppnås en større presisjon, bedre fiskevelferd og lavere miljøavtrykk. Arbeidsoppgavene faller ikke bort, de blir bare mer interessante. Der automatiseringen svikter må vi nemlig være i stand til å gripe inn. Dette betyr at man må tenke helhetlig: menneske- og biologiorientert, ikke teknologifokusert. Teknologien skal gi menneskene og alt levende et bedre liv!

Thor Hukkelås er opptatt av at automatiseringen skal gi oss mer tid til fisken. Foto: Kongsberg Maritime.

Bjørn Egil Asbjørnslett, NTNU Institutt for marin teknikk og SFI Exposed, pekte på nytten av marin prosjektering knyttet til havbrukslogistikk. Studenter jobber med oppgaver innenfor en stor bredde marintekniske fagfelt, som kan gi ny innsikt til sluttbrukerne i havbruksnæringen. Han viste en rekke eksempler på studentarbeider, blant annet simuleringer som gir støtte til å ta riktige beslutninger i tiltak mot lakselus, logistikkløsninger for bruk av skip som frakter fisk fra merd til marked, og design av mer fleksibele servicefartøy.

Kjell Inge Reitan (Lakseprofessor ved NTNU) trakk frem potensialet i organisk materiale fra storskala oppdrett til havs. Slam fra landbasert smoltproduksjon utgjør kun 2,5 % av organisk avfall fra norsk oppdrett. Med sine 6,7 % nitrogen og 1,7 % fosfor har det en god sammensetning som plantegjødsel, med noe redusert anvendelighet grunnet spor av sink og kadmium. Fra laksemerder er det vanskeligere å bruke restmaterialet. Den årlige gjødslingen av det marine økosystemet, i form av avføring, fôrpartikler og næringssalter fra fiskens respirasjon, tilsvarer en verdi på 6 milliarder kroner. Én mulighet kan være fysisk oppsamling, en annen er å bruke det som innsatsfaktor for å dyrke nye arter. Tare assimilerer uorganiske næringssalter, blåskjell filtrerer partikler, og sjøpølse og kråkeboller spiser partikler. Børstemark og muligens også hummer kan livnære seg på avsetningene under merdene. Her er det muligheter!

Idemingling gjennom sesjonene

Stipendiat Kristoffer Slåttsveen fra SFU Engage, innledet idégenereringen ved å presentere effektiv produktutviklingsmetodikk. Første fase med problemforståelse er viktig, og veien mot løsning er så å veksle mellom å designe, lage og teste. Idéminglingen på bordene gikk progressivt i tre trinn utover dagen, med elektronisk loggføring: 1) Definere utfordringer, 2) Velge problem og foreslå løsning, 3) Konkretisere hvilke ressurser som trengs. Her kunne også de som ville, påtegne seg som interesserte sluttbrukere. Ideene tas inn i relevante fagfora i NCE Aquatech Cluster.

Idémyldring om løsninger for bærekraftig vekst i havbrukssektoren. Foto: NTNU Havrom.

Konkrete ideer ble levert av gruppene på følgende temaer:

  1. Hvordan kan havbruksnæringa bidra til en positiv samfunnsutvikling?
  2. Gevinster av digitalsiering i havbruksnæringa?
  3. Hvordan forvalte dagens restprodukter på nye måter?
  4. Hvordan arbeide for at havbruksprodukter tar større plass på matbordet?
  5. Hvordan oppnå bedre fiskevelferd gjennom hele fiskens livsløp?

En sluttrapport vil oppsummere resultatene i form av aksjonspunkter som de ulike aktørene kan følge opp.

Konferansen ble rundet av med fornøyde kommentarer fra et panel fra NTNU, Sjømat Norge, NMBU og NCE Aquatech Cluster. Universitetene erkjente verdien av sterke bånd mellom studentene sine og oppdrettsbransjen i øyregionen. Ideene fra konferansen vil knyttes direkte til fremtidige student- og forskningsoppgaver med næringsaktører som viktige premissleverandører og samarbeidspartnere. NCE Aquatech Cluster har bærekraftig vekst i havbruk som en av sine misjoner, og hele konferansen var derfor av høy relevans og viktig å dele videre med partnerne. Diskusjonene under konferansen leverte ifølge Sjømat Norge innspill til sin visjon om havbruk 2030.

Programkomiteen bestod av Yngvar Olsen (NTNU), Ole Taugbøl (NMBU) og Asgeir Johansen (SalMar AS), mens Alexandra Neyts (NTNU Havrom) og Heidi Glørstad Nielsen (Trøndersk Kystkompetanse) utgjorde organisasjonskomiteen. Per Johan Røttereng  (INAQ) var konferansier. Frode Halvorsen, Marte Konstad og Kristoffer Slåttsveen (SFU Engage) organiserte idéutviklingsseansen. NCE Aquatech Cluster, Sjømat Norge og NTNU Industriell økologi foreslo oppgaver til gruppearbeid. Bidragsytere: NCE Aquatech Cluster, NTNU Havrom, NMBU, Guri Kunna videregående skole, Blått Kompetansesenter (BKS).

Forfattere: Kari Thyholt (NCE Aquatech Cluster / Fosen Innovasjon) og Alexandra Neyts (NTNU Havrom)

Meld deg på vårt nyhetsbrev