Juleintervjuet: Alexandra Neyts ved roret i europeisk akvakultur

Vi vil gratulere Alexandra Neyts med den viktige stillingen som generalsekretær for EATiP, European Aquaculture Technology and Innovation Platform. Denne organisasjonen er talerør for europeisk havbruk overfor EU-kommisjonen. NCE Aquatech Cluster er en viktig representant for Norge i EATiP. Og ikke nok med det. Alexandra er også primus motor i det nye kapasitetsløftprosjektet «Brohode Havbruk 2050» (finansiert av Forskningsrådet).

Alexandra kjenner vi også både som prosjektleder i NTNU Havrom, som en av driverne i oppbyggingen av NTNU Brohode Frøya, og som styringsgruppemedlem i NCE Aquatech Cluster.

 

EATiP fra innsiden

EATiP er ifølge nettsiden en internasjonal ideell organisasjon som er dedikert til å utvikle, støtte og promotere teknologi og innovasjon innen akvakultur i Europa. Plattformens mål er å etablere et sterkt forhold til forbrukerne, å sikre en bærekraftig akvakulturindustri og å forankre akvakulturens rolle i samfunnet.

– Alexandra, du kjenner jo EATiP godt fra innsiden og kan si litt mer?  

EATiP er en av 41 europeiske teknologiplattformer som er anerkjent av Europakommisjonen, forklarer Alexandra. – I tillegg til akvakultur er det mange andre sektorer som bruker en slik plattform til å utvikle sine forsknings- og innovasjonsagendaer. Disse legges da fram for Kommisjonen, som tar de med i sine betraktninger når EU lyser ut midler til forskning, utvikling og innovasjon. Det endelige målet er å styrke Europas konkurranseposisjon.

Prosjektmøte med samarbeidspartnere under Aquaculture Europe i Dubrovnik, oktober 2017. Fra venstre Catherine Pons (EATiP), Claudia Junge (AquaTT), Alexandra Neyts (NTNU) og Elin Kjørsvik (NTNU).

Hovedmålet til EATiP er å gi EU-kommisjonen innspill om forsknings- og teknologibehovene i havbrukssektoren. Det vil si at EATiP må være tett koblet mot industrien og mobilisere denne til å fremme sine behov. EATiP er altså mellomleddet mellom havbruksaktørene i Europa og EU-kommisjonen og skal bidra til å tydeliggjøre havbrukets rolle i samfunnet og hvordan teknologi og innovasjon bør prioriteres. Kommunikasjonen er toveis, så EATiP formidler også muligheter for europeisk samarbeid, forskning og andre felles initiativer tilbake til bedrifter, organisasjoner og institusjoner i Europa.

– Hvordan kom du inn i dette, og hvordan startet det?

– Jeg har egentlig vært involvert i dette ganske lenge. Da arbeidet med de europeiske plattformene startet, så vi på mulighetene for å få til en slik arena for havbrukssektoren. Initiativet kom fra bl.a. NTNU, SINTEF og noen norske bedrifter. Etter en omfattende prosess mot kommisjonen under ledelse av Torgeir Edvardsen hos SINTEF fikk vi godkjent EATiP som plattform. Dette var et viktig resultat, for fra nå av fikk havbrukssektoren i Europa en stemme i relevante debatter og beslutningsprosesser i EU.

Europakommisjonen, eller EU-kommisjonen, er EU sitt fremste utøvende organ.

– Det var altså et trøndersk initiativ som resulterte i en samlende plattform for hele Europa.  Hvor er EATiP i dag?

– EATiP er pr. i dag en såkalt «multistakeholder» plattform – en høringsplattform der forskningspolitiske avgjørelser sjekkes mot behovene i havbrukssektoren. Det er egentlig bygd opp på samme måte som NCE Aquatech, med ulike aktører fra næringsliv, akademia, FoU og nasjonale og internasjonale organisasjoner, inklusive miljøorganisasjoner. Nytt er etablering og operasjonalisering av EATiP sine speilplattformer.

– En «speilplattform», er det riktig forstått at det f.eks. er en innovasjonsklynge som NCE Aquatech Cluster eller andre samlende organisasjoner som representerer og «speiler» akvakulturnæringene i de ulike landene?

Ja, og NCE Aquatech er på vei til å bli godkjent som offisiell speilplattform og dermed mellomledd mellom EATiP i Brussel og de enkelte bedriftene i klyngen og i Norge. Det er vanskelig å mobilisere mindre bedrifter, så det er hensiktsmessig å la klynger ha en slik regional eller nasjonal rolle.

 

EATiP byr på muligheter

– Hva vil de viktigste oppgavene være fremover?

– Mest å skape engasjement blant medlemmene, holde kontakt med den Europeiske Kommisjonen og sikre at havbruk får en plass inn i det 9. rammeprogram. Det 8. rammeprogrammet, Horizon 2020, er snart avsluttet. Nå er det viktig å sette enda mer fokus på mat fra havet og stimulere bedriftene til å aktivt involvere seg inn i prosjekter på internasjonalt nivå. EU-systemet tilbyr mange muligheter for samarbeid innen forskning, teknologiutvikling, utdanning og kompetansebygging. Det er opp til oss å benytte oss av disse på en smart måte som kommer bedriftene og samfunnet til gode.

– Da har du forhåpentlig også et godt apparat i ryggen?

– EATiP i dag er en ganske liten organisasjon, og jeg vil bruke ca. halvparten av min arbeidstid på denne jobben. Vi har et styre som skal dekke interessen fra hele sektoren, både produsent- og leverandørindustrien, fersk- og sjøvannsoppdrett, fra sør til nord i Europa, og alle eksisterende og nye arter som laks, brasme, skjell, tare, osv. Det er viktig at hele havbrukssektoren i Europa er godt representert, og sekretariatet støtter opp om dette.

– Hvilke muligheter vil EATiP gi for NCE Aquatech Cluster og norsk havbruk?

– NCE’en kan la partnerne delta i arrangementer i EATiP og med dette få åpnet dører til nye markeder, bruke sin innflytelse på den europeiske havbrukssatsningen, eller bare få utvidet sitt internasjonale nettverk. Jeg tror det er viktig å tenke internasjonalt. Flere av partnerne er allerede aktive i utlandet, men det er mulig for klyngen å samarbeide med andre klynger som har lignende utfordringer. Noen av dem er ganske like NCE Aquatech og kan ha en del løsninger som også kan være relevante for bedrifter her i Norge.

EATiP bringer europeisk akvakultur sammen, men åpner også for samarbeid med andre verdensdeler. På møtet i oktober fikk man innblikk i potensialet for utvikling og oppskalering i sørøst-asiatiske land som gjestet EATiP. Bildet viser oppdrett av asiatisk havabbor. Foto: Thailand EURASTIP Nucleus. Se presentasjoner fra alle landene her.

– Hva kan bedriftene gjøre for å dra mest mulig nytte av EATiP?

– Det er egentlig viktig at man prøver å engasjere seg litt og tar del i aktiviteter og muligheter som vil by seg. Det er opp til hver enkelt å ha en aktiv rolle eller bare følge med. Eksempelvis kan man søke å bli en partner i et EU-prosjekt, delta i nettverkssamlinger, og dra nytte av mobilitetsprogrammer. Akkurat nå tilbyr EATiP sine medlemmer utvekslingsmuligheter mot Asia.

– Hvordan kan klyngeledelsen tilrettelegge best mulig?

– Jo tydeligere vi klarer å formulere våre behov, jo bedre vil EU kunne følge opp. Med en samstemt sektor, mange bedrifter i ryggen og en konsensus både i Norge og andre land i Europa, blir det enklere å overlevere prioriteringer til EU-kommisjonen. Derfor håper jeg at NCE-en kan ta med internasjonalisering i sine prioriteringer og aktiviteter. Det ligger en del muligheter på den europeiske arenaen, og da er det fint om medlemmene er bevisst dette og kan dra nytte av det når det passer dem.

 

Brohode Havbruk 2050 og EATiP passer sammen

Alexandra Neyts er også prosjektleder for prosjektet Brohode Havbruk 2050, som nettopp fikk tilkjent 11,3 millioner kroner fra Forskningsrådet. Dette blir en kunnskapsplattform og arena for erfaringsutveksling mellom utdanning, forskning og næring i regionen slik at kompetansen bedre kommer sektoren til gode. Prosjektet ledes av NTNU, med Blått Kompetansesenter, NCE Aquatech, SINTEF og Trøndelag Fylkeskommune som partnere. Søknaden fikk toppscore på alle punkter.

 

Starten på Brohode Havbruk 2050 ble markert ved at Alexandra inviterte til ekte Brohodekake. F.v. Kari Thyholt (Fosen Innovasjon og NCE Aquatech Cluster), Yngvar Olsen (NTNU), Sigurd Robak Bjørgo (Trøndelag fylkeskommune), Trude Heggstad (Blått kompetansesenter), Hans Vanhauwaert Bjelland (SINTEF Ocean), prosjektleder Alexandra Neyts (NTNU), Marte Konstad (NTNU), Heidi Glørstad Nielsen (Trøndersk Kystkompetanse), Frode Halvorsen (NTNU), Bjørn Egil Asbjørnslett (NTNU, bak), Elin Kjørsvik (NTNU, foran) og leder i styringsgruppen Per Johan Røttereng (INAQ). Foto: NTNU.

– Noen ord om oppstart og vyer for Brohode Havbruk 2050?

– Brohodeprosjektet er noe vi har ivret for lenge, og som har sitt utspring i samarbeidsavtalen mellom NTNU og Guri Kunna (daværende Frøya) videregående skole. Mange år med godt samarbeid, nye ideer og masse entusiasme fra en rekke ildsjeler har gitt grunnlag for at Brohode har utviklet seg til et mekanisme for kunnskapsutveksling i hele Midt-Norge regionen. Dette plukker vi nå fruktene fra. Brohode Havbruk 2050 vil, i tillegg til å fortsette å satse på f.eks. Brohodekonferansene, Eksperter-i-team og studentprosjektene, jobbe mot nye kompetansemål i havbruksnæringen i regionen. Gjennom å sende forskerne ut i næringen, og få bedriftene tettere koblet mot utdanning og da spesielt innenfor muliggjørende teknologier, ønsker vi å bidra til smartere operasjoner i havbruk, økt eksport og en bærekraftig verdiskaping.

Idémyldring på Brohodekonferanse. Foto: NTNU Havrom.

 

– EATiP og Brohodeprosjektet vil vel passe som hånd i hanske?

– EATiP henger jo godt sammen med Brohode Havbruk 2050, som går på å bygge kompetanse med utdanning i fokus. Dette er viktig både i Norge og resten av Europa. Ulikhetene mellom land er store, og vi trenger bedre samarbeid og felles tiltak i videregående skoler og universitetsmiljø, for å gjøre kandidatene bedre forberedt på en jobb i havbrukssektoren. Mange land sliter litt med dette, så her kan det skje mye spennende.

– Spennende og travle dager fremover da, men kanskje litt familietid i julen?

– Jeg tar fri i mellomjula, og så blir det full fart mot styremøte og overtakelse i Brussel den 11. januar. EATiP blir en stor oppgave og en stor overgang, med mange nye ting å sette seg inn i. Jeg vil ha kontoret mitt i Trondheim, men vil nok reise en del mer til Brussel og andre steder der det er viktig med en europeiske havbruksstemme. Så håper jeg at vi får utviklet plattformen til at den blir en viktig spiller både nasjonalt og på europeisk plan.

– En kommentar til slutt?

– For å bringe dette samarbeidet et skritt videre, blir jeg nok avhengig av litt innspill i starten og gode diskusjonspartnere. Noen som kan tenke strategisk, hvilken vei vi skal stake ut for fremtiden. Men det viktigste er å bygge et bra team som kan dra i samme retning.

 

Mer info om EATiP, med presentasjoner fra europeisk og sørøstasiatisk akvakultur og kontaktpunkter finnes her.

Egen nyhetsartikkel om Brohode Havbruk 2050 finnes her.

Alexandra Neyts ble intervjuet av Kari Thyholt.

 

 

 

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev