TEKMAR 15 år og brennaktuell!

Foto: Kari Thyholt

Under TEKMAR’s 15 års jubileum ble det satt fokus på morgendagens produksjonsteknologier.

Viktige stikkord var arealforvaltning, bærekraftig oppdrett med blant annet utnyttelse av slam, lukkede systemer, eksponerte anlegg, sirkulær økonomi, plast i havet, digitalisering, genredigering, fiskevelferd og «mennesket i oppdrett i 2032». Tre inspirerende innledningsforedrag fra Fiskeridepartementet, Lerøy og Sjømat Norge inneholdt tydelige appeller:

Roy Angelvik fra Nærings- og Fiskeridepartementet oppfordret næringen til å fortsette å tenke nytt og gripe sjansene.

– Og dere det gjør dere! repliserte han;

– Vi får stadig mer ut av råstoffet. I fjor eksporterte vi for 15 milliarder kroner mer enn Frankrike eksporterte vin, og bare Kina er større enn oss på verdensbasis. 104 søknader på utviklingskonsesjoner viser at næringen tar grep!

Angelvik påpekte også, i lys av trafikklyssystemet som nå er satt i drift, at vi skal vokse, men på naturens premisser. Stig Nilsen fra Lerøy Seafood Group stemte også i med dette, og kom i sitt innlegg inn på integrert akvakultur:

– Noen må bli med oss i teknologiutviklingen. Vi må få effektive dyrkings- og høstingsteknikker, og gode konserverings- og distribusjonsmetoder. Dette krever plass, og myndighetene må derfor sette av og verne arealer for fremtidig matproduksjon. Vi vil ha med oss Bellona i argumentasjonen rundt dette.

 

Samproduksjon av fremtidens teknologi

Nilsen var også opptatt av at de som har vært med gjennom denne utviklingen og har kunnskapen om dagens teknologi, også må være med sammen med ingeniørene og utvikle framtidens teknologi. Han oppfordret myndighetene til å gi aksept for- og legge til rette for at man opprettholder og forsterker konkurransekraften til norsk havbruksnæring, slik at det ikke blir mer gunstig å oppdrette våre arter i utlandet. Tett samarbeid mellom bl.a. biologer og de som har spisskompetanse innen «Big data», datafangst og annen teknologi vil gi den mest spennende delen av utviklingen. 

Dette er langt mer spennende enn all annen teknologiutvikling, hevdet Nilsen.

Aina Valland fra Sjømat Norge pekte på at det er viktig å få kontroll på kostnadsdriverne hvis vi skal klare å produsere laksen i Norge også i fremtiden.

– Uten dette har vi heller ikke grunnlag for teknologiutvikling. Nøkkelen til suksess er samarbeidet mellom FoU, næring og myndigheter. Et eksempel på dette er de teknologiske kravene som kom i 2006, og som gav formidabel reduksjon i rømninger.

Også Valland pekte på at hvis vi skal bli like flinke som andre land til å bruke avfallet fra fisken, må myndighetene sette av arealer. Hun pakte også på at hvis havbruk skal bli en del av løsningen på klimautfordringene, kan det være noe å hente på å se på tørkingen av fôret.

Stor utstilling og rikelig med vrimleareal på TEKMAR. Foto: Kari Thyholt

Potensiale for forbedret fôrfaktor

Mellom de mange interessante foredragene som fulgte, var det seanser med gule lapper og engasjerte diskusjoner rundt bordene. Refleksjonene herfra og diskusjonen avslutningsvis gikk blant annet på potensialet for forbedret fôrfaktor. Kamerateknologi ble nevnt som en løsning som er underveis, og forbedret håndtering av laksen kan være en viktig faktor. Utviklere av teknologi ble sterkt utfordret til å komme ut på merdkanten, fordi å det å ta med kunnskap og erfaringer utviklet over mange år inn i digitaliseringen, er en vesentlig dimensjon for norsk konkurransekraft. Videre har plast, og særlig mikro- og nanoplast, kommet sterkere opp på agendaen.

I Norge er vi gode på resirkulering, og de største forurensningskildene til plast i havet kommer fra andre deler av verden, og særlig fra elver. Likevel kan en bevisstgjøring innen havnæringene være et viktig bidrag, inklusive tiltak for å redusere slitasjen på fôrslanger. Disse bør legges i mest mulig rett linje, og det kan brukes stålrør der det er mest turbulens og blåsehastighet som anvist av fôrprodusenten. «Big data» er spennende med tanke på all den gode informasjonen, og her er det viktig å kunne visualisere dataene på en forståelig måte.

 

Lukkede systemer og digitale løsninger

Kristian Henriksen fra NCE Aquatech Cluster pekte på at utvikling av nye teknologier vil gi mulighet for diversifisering av produksjonsstrategier. Lukkede systemer, spesielt i fjordene, kan synes å bli en god løsning med tanke på å nå målene om videre bærekraftig vekst. Kjell Maroni fra FHF avsluttet med at utvikling av digitale løsninger og teknologi for få fisken til å fortelle hvordan den har det, bør være førsteprioritet i teknologiutviklingen.

– Framover må det brukes mer ressurser på å få til slike indikatorer. Jo mer objektive vurderinger man har, jo mer vet man også om konsekvensene.

NCE Aquatech Cluster og Aquaculture Cluster inviterte til en hyggelig felles sammenkomst før middagen, for å markere at det gode samarbeidet vil fortsette.

 

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev