Vinterpraten: Astrid Buran Holan kan røpe nye forsøksfasiliteter

Astrid Buran Holan. Foto: Kari Thyholt

Astrid kom i fjor sterkt inn med sin kompetanse i AquaOptima, og NCE Aquatech Cluster var så heldige å få henne med i styringsgruppen.

– Det er et hyggelig styre å sitte i, og jeg trives godt med det! Klemet Steen som sendte stafettpinnen videre etter høstintervjuet, har mye kunnskap og erfaring, i likhet med de andre. Det er positivt at styringsgruppen fortsetter med denne sammensetningen.

 

Ekspert på rensing

– Hvordan kom du inn i denne bransjen?

– Jeg har bakgrunn fra NTNU, hvor jeg tok en doktorgrad innen akvakultur og resirkulering (RAS) i 2013.

– Regner du deg som biolog eller teknolog?

– Arbeidet var en blanding. Det gikk ut på å utvikle ny teknologi som satte fiskens biologi i forsetet, og jeg jobbet mye med membranteknologi. Etterpå gikk turen til Nofima på Sunndalsøra. Der jobbet jeg i fire år med både landbasert oppdrett og oppdrett i sjø, og fortsatte med å utvikle teknologi til RAS.

– Hvilken faglig inngang hadde du til dette?

– Før graden var jeg biokjemiker med både mikrobiologi og teknologi. Mastergraden tok jeg på Norske Skog, innen rensing av avløpsvann.

– En virkelig ekspert på rensing altså?

Astrid Buran Holan og AquaOptima er lokalisert i umiddelbar nærhet til Trondheim Sentralstasjon. Hun er imidlertid hemmelighetsfull om hvor nært de nye forsøksfasilitetene vil komme. Foto: Kari Thyholt

– Ja, vannbehandling og hvordan man får god vannkvalitet er mitt fagfelt. Jeg begynte som seniorrådgiver her i AquaOptima i mai. Her jobbes det mye med design og dimensjonering av landbaserte anlegg, og også forskning og utvikling.

– Hva fikk deg til å skifte arbeidssted?

– Mest praktiske hensyn, da jeg bor på Levanger, og i tillegg synes jeg AquaOptima er et veldig spennende firma. Jeg har fulgt med dem siden jeg kom inn i miljøet selv, men det er et gammelt firma, og de har jobbet med RAS-teknologi siden 1993. De var ganske tidlig ute i forhold til bransjen ellers.

– AquaOptima har ikke så mange ansatte, men leverer store anlegg?

– Vi er en liten gruppe, men etter at jeg begynte ble firmaet kjøpt opp, med aksjemajoritet hos Steinsvikgruppen, som eies 100 % av Kverva. Derfor er det er ekstra spennende nå. Å få være del av et så stort konsern gjør arbeidet enklere. Vi har mange å støtte oss på og føler en tilhørighet til konsernet allerede. Vi opererer fortsatt som et eget AS, så vi er selvstendige, men kundene får den fordelen at vi kan ta på oss store prosjekter og gi garantier. Dette er et viktig poeng når vi nå vil etablere oss tydeligere i Norge og fremstå med den gode erfaringen vi har innen norsk oppdrett. Vi opererer ikke bare i andre land.

 

Teknologiutvikling

– Noen tanker om teknologiutvikling knyttet til sjøvann?

– I den senere tiden har det gått mye på resirkulering i sjøvann/brakkvann, fordi flere og flere norske oppdrettere holder laksen lengre på land før utsett. Det er litt andre utfordringer her enn i ferskvann, og det skal jeg holde foredrag om på TEKSET.

– Saltvann stiller jo andre krav til utstyret?

– AquaOptima har jobbet med sjøvann i Asia i veldig mange år, så en del kunnskap kan tas inn derfra. Vi har løst saltvanns-siden med tanke på hva utstyret skal tåle, men det tas inn andre typer bakterier og virus fra sjøvann. Systemet skal ikke være fritt for mikroorganismer, men vi skal heller ikke ha patogene organismer.

– En annen forskjell fra ferskvann er at vi får inn sulfat. Sulfat kan gi problemer med H2S-produksjon i RAS-anlegget, og dette er en kjempegiftig gass for fisken. Det har vært tilfeller av forgiftning med store konsekvenser, men slikt kan også skje i ferskvann, hvis man har et slamteppe med anaerobe forhold. Også dette skal jeg snakke mer om på TEKMAR. I tillegg har sjøvann bromid, og da kan man ikke bruke så høye doser ozon. Da får man nemlig dannet aktivt brom eller brom-forbindelser som er giftige for fisken.

RIB-tur i Belsvika. Foto: Astrid Buran Holan.

– Hva med forsøksfasiliteter?

– Det har vi ikke, men egne fasiliteter for å teste ut utstyr er i planene. Vi har prosjekt på gang i forhold til FoU som er spennende for oppdrett.

– Jeg kan kanskje spørre om Vikingbase på Fosen da, siden det ligger noe informasjon ute på nettet?

– Der er vi inne ja, og det er jo egentlig kjent nå, men det er også et anlegg til på gang nærmere Trondheim. Det kan jeg nok ikke fortelle om nå.

– Har du tro på landbasert oppdrett?

– Ja, absolutt!

– Er havmerder aktuelt tema for dere?  

– I liten grad. Vi leder et havmerdprosjekt i Indonesia, som det eneste for vår del, sammen med Aqualine som også er blitt del av samme konsern. Det er landbaserte anlegg med resirkulering som er AquaOptima sitt felt, og vi har også tegnet gjennomstrømningsanlegg.

– Hva med lukkede anlegg i sjøen?

– Vi er ikke involvert i noe nå, men jeg jobbet en god del med det i Nofima. Det kommer mer og mer nytt innen resirkuleringsteknologi i de nye utviklingskonsesjonene på sjø, så i fremtiden kan vi kanskje involvere oss.

– Jeg har tro på lukket matfiskanlegg, men også der må man være obs på inntaksvannet. Jeg tror man må ha vannbehandling, med tanke på både patogener og filtrering for ikke å ta inn maneter. Det ser ut til å være vellykket å pumpe inn vann fra dybden for å unngå lus, men de får inn amøber (AGD) og bakterier. Med vann fra bunnen kan det følge halofile (saltelskende) og barofile (trykkelskende) arter som kan forårsake mye skummelt. Selv med et resirkuleringsanlegg vil du få et mikrobielt samfunn, og det skal det være, men det viktige er å unngå sykdomsfremkallende organismer.

– Det pågår altså nybrottsarbeid innen resirkulering av sjøvann?

– Ja, de er ikke ferdige der. På lukket anlegg både i sjø og på land er det viktig med stort fokus på biosikkerhet og renhold generelt. Det er jo matproduksjon man holder på med. Jeg har sett på anlegg at rørleggeren «bare skal» inn og hente noe, uten å respektere slusen. Fine anlegg hvor man er nøye med renhold og orden, de går godt. Noen ganger har jeg sett at her mangler det såkalt «female touch»! Ja, jeg har faktisk sett litt av hvert, men også de med virkelig orden i sysakene og full kontroll på fisken! En av de jeg besøkte hadde daglig overvåkning av adferden til fisken og hva den spiste i forhold til foringen. Det gav oppdretteren god info om hvordan fisken hadde det, og det sikret at den ikke ble over- eller underforet. Slikt er virkelig givende å se! Dette er erfaringer man får når man drar rundt. Dedikerte driftsledere og operatører har et forhold til det de gjør. Det betyr noe for dem, og da er muligheten til suksess bedre!

– Noen sier at økt automatisering vil frigjøre mer tid til den type oppmerksomhet overfor fisken…?

– Jeg har sett steder der det er så travelt at ingen jobber med fisken, men med alt annet, så ja, dette kan gi mulighet for å få kjøpt litt mer tid til å observere fisken. Hvis det er god og fin strøm i karene, ser man at det er god og fin fordeling av fisken. Hvis det er dårlige områder i karet, vil ikke fisken være der. Det er mye man kan avsløre ved å se.

– Du ville si litt om gjengen som jobber her på huset?

– Det er en artig og trivelig gjeng med karer med mye humor, og de er veldig dyktige. Én har jobbet her i 19 år og må jo være den som har tegnet flest anlegg i Norge! Vi har også prosesseringskompetanse med opphav fra NTNU og oljebransjen, en dyktig tysker, og grunnlegger Idar Skei er fortsatt hos oss. Han er en utrolig verdifull person og kan mye om alt! Daglig leder Børge Søraas er den hos oss som er tidligere oppdretter. Dessuten er det planlagt å utvide staben.

 

Internasjonalisering

– Internasjonalisering står jo på agendaen i NCE Aquatech Cluster, fordi klyngen skal bidra til at havbruksteknologi blir en betydelig norsk eksportnæring. AquaOptima er en av bedriftene i klyngen som har erfaring med å levere anlegg til mange land med andre arter. Hva er dine tips for å lykkes i utlandet?

Jobboppdrag i Pakistan, i båt på en innsjø i Himalaya. Foto: Astrid Buran Holan.

– Det er litt annerledes å operere i Asia. Det er litt annen mentalitet der. Man må kanskje støtte seg på andre bedrifter i klyngen som har vært i de ulike områdene lenge. Både Steinsvik og andre bedrifter i klyngen har kontorer mange steder i verden. I neste styremøte skal vi faktisk snakke om strategi for internasjonalisering.

Hva er viktig å tenke på med hensyn til teknologioverføring til andre arter og forhold?

– Det er mye oppdrett i verden, og mye av det er enkelt. Oppdretterne har gjerne dammer og raceways, men klarer absolutt å produsere fisk! Det er nok folk til å gjøre oppgavene, så vi skal ikke pushe på dem teknologi. Likevel er det viktig å overføre teknologi, og ikke minst kunnskap om oppdrett, for der har vi erfaring, spesielt innen marin fisk. Det er litt glemt at Norge har drevet med torsk i mange år, og vi har kveite, berggylt osv, og torsken kommer nok tilbake. Dette kom til nytte da vi fikk luseproblematikk. Den er ikke å kimse av, all kunnskapen som kom gjennom torskeeventyret, som brått tok slutt!

– Hva med eksport til lavkostland der de kanskje driver i mindre skala eller mindre eksponerte lokaliteter enn her?  

– Vi prøver å bruke lokal arbeidskraft og lokale leverandører av betong, rør, elektrisk osv. Vi kan også nedprioritere høyteknologi og ha mer manuelle løsninger på komponenter, men det er viktig å ta med norske leverandører inn i slike salg også. Vi vil selge kvalitet, og da må vi ha underleverandører som vi kan stole på.

– Har du tips til hvordan man kan unngå fallgruver?

– Nei, jeg tør ikke å si det!

Fra en av Astrids mange fjellturer, denne godt innen rekkevidde fra Levanger. Foto: Bidrag fra Astrid Buran Holan.

– Det var interessant å høre om eksporterfaringene. Har du noen budskap på hjertet til klyngens medlemmer?

– Ja! Delta på de arrangementene som settes opp, spesielt hvis det passer og er i nærheten av der dere holder til. Kom gjerne også med innspill til klyngeledelsen eller til styret. Dere kan snakke med oss også, og så tar vi det gjerne videre. Det er så mange teknologibedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal, så her kan vi få til et godt samarbeid og nyte godt av hverandre. Undervurder heller ikke ølglasset om kvelden, for dette er nettverksbygging til de grader! Det er faktisk ikke usaklig, det har betydning, og ja, man kan selvfølgelig drikke brus også!

– En sluttkommentar?

– Akvakulturnæringen er et fantastisk artig miljø å være i. Man møter så mange trivelige folk. Spesielt er det fint å se at det har blitt mer og mer fokus på fiskevelferd, man vil behandle fisken som levende vesen. Dette ser man ikke i alle deler av verden, så det gleder meg stort! Det samme gjelder også at membranteknologi er på vei inn i akvakultur, spesielt på inntaksvannsiden. Jeg var omtrent den eneste som brant for dette i mange år i akvakultur. Det har vært brukt i drikkevannsbehandling i mange år. Jeg er en sånn membran-nerd jeg!

 

Det var Kari Thyholt fra NCE Aquatech Cluster som hadde vinterpraten med Astrid Buran Holan. Astrid bidro selv med bilder.