Global Aquatech Summit er kommet for å bli!

www.pixabay.com

Den første Global Aquatech Summit ble holdt under North Atlantic Seafood Forum (NASF) – et viktig møtested for industri, sjømatsektoren og finansielle markeder. Her fikk man innblikk i de nyeste trendene og teknologiene, nyheter fra industriinvestorer og mange gode råd knyttet til eksport. Flere av partnerne i NCE Aquatech Cluster presenterte teknologiske nyheter for et internasjonalt publikum.

Konferansen tok særlig opp digitalisering gjennom følgende tre økter:

  • Fremtidsutsikter innen akvakulturteknologi
  • Leverandørene av teknologiske løsninger
  • Utvikling innen finans og business
– Global Aquatech Summit er kommet for å bli, sier Karl Andreas Almås. Foto: SINTEF

– Vi traff godt med arrangementet, og Global Aquatech Summit har kommet for å bli! sier Karl Andreas Almås (Styreleder i NCE Aquatech Cluster), etter å ha fått god tid til å snakke med flere av de som var til stede. – Lokalet var sprengt, til tross for at dette var første gang det ble holdt teknologi-seanse i NASF, som handler mye om handel. Vi mener at teknologi bør ha en sentral plass også i slike fora, og vi fikk bekreftet at mange deler denne oppfatningen.

  • – Sammensetningen av programmet lot til å være passende. Vi startet med en oversikt over teknologiens muligheter inn i havbruk og gikk over på ulike suksesscase som viste at «vi er der». Så fulgte 6 teknologicase som beviste at vi i løpet av de siste 4-5 år har fått en underskog av små bedrifter som virkelig evner å bringe frem de muliggjørende teknologiene. Dette tok nok litt pusten fra flere av tilhørerne! Vi er heldige som har mange slike med blant de 110 bedriftene i NCE Aquatech Cluster!

– Siste seanse var også på sin plass, hvor vi fikk innblikk i hvordan investorene ser på bransjen og hvilke instrumenter som finnes for videre utvikling. Det var interessant med de tre investeringsselskapenes ulike innganger; én med utgangspunkt i eget oppdrett, én med klare kriterier for valg av selskap å investere i, og én som ser mer på de større sammenhengene i verden. Både her og i paneldebatten, kom det frem at dette er en bransje som fortjener å bli investert i! Eksport var også et gjennomgående tema, og vi tar med oss innspill vi har fått videre om å inkludere innslag fra utenlandske aktører som selger til Norge eller er våre kunder.  

Under følger korte resymeer og tips vi har notert oss fra alle foredragene.

 

RESYMÉ

Karl Andreas Almås ledet seansen og ønsket velkommen med en rekke inspirerende fakta rundt behovet for vekst i havbruksnæringen og hos teknologileverandørene.

Fremtidsutsikter innen akvakulturteknologi

Geir Larsen fra VARD Aukra viste forsamlingen svært interessante resultater fra en undersøkelse; Oppdretternes 10 viktigste forventninger til leverandørene var, med synkende score, service/responstid, fiskevelferd, datahåndtering, teknisk kvalitet, opplæring, pålitelig partner, fleksibilitet, totalkostnad for operasjonen, produktkunnskap og rykte. Følgende utfordringer må ryddes av veien: For mange enkeltløsninger; mangel på opplæring etter leveranser, begrenset biomassekontroll og manuelle operasjoner. Oppdretterne ønsker seg standardisering, fokus på bruker både før, under og etter leveranse, bærekraftige løsninger og å forene kunnskaper innen biologi, mekanisk engineering og automasjon. VARD vil følgelig fokusere mer på integrering og standardisering av løsninger. FISHSENSE er i så måte en løsning for fôringslogistikk.

Vegar Johansen (SINTEF Ocean) satte teknologibehov i perspektiv. Ivaretakelse av restråstoffer, industrialisering av akvakultur for nye arter og bruk av elektriske og autonome fartøyer vil bringe næringen fremover. Nye transaksjonssystemer, digitalisering, kunstig intelligens og andre muliggjørende teknologier er på vei inn og vil gjøre næringen mer ubemannet. Et spennende tilskudd er også det levende startfôret fra C-feed som kan bli nøkkelen til å produsere tunfisk, en virkelig stor mulighet!  Havnæringene gir grunnlag for spennende næringsvirksomhet innen mange områder!

Sigridur Tormodsdottir fra Innovasjon Norge bød på mye hjelp til norsk leverandørindustri innen eksport. Foto:Kari Thyholt, NCE Aquatech Cluster

Sigridur Tormodsdottir og Innovasjon Norge (IN) har en gullgruve av kunnskap om de landene som Norge eksporterer til. Eksempelvis øker konsumet i Asia, og det er muligheter for å forsyne hele sjømatmarkedet med utstyr. IN har lokale ansatte til å hjelpe norske bedrifter med å komme inn i dette markedet, noe som det er behov for! Ved eksport er det viktig å vurdere om man tilbyr de rette produktene til de rette kundene og med riktig forretningsmodell. IN har virkemidler for pilotering og demonstrasjon i Norge, men også i utlandet hvis det ikke er mulig i Norge. Det finnes eksempelvis tilapia på Ås, der det kan være mulig å gjøre tester før man går utenlands. Videre har de delegasjoner og utstillinger i utlandet, der bedrifter kan hekte seg på. IN kan også hjelpe med å finne utenlandsk kapital. I mai lanserer de en Showcase for norske grønne og bærekraftige løsninger, hvor norske leverandører kan vise seg frem. Her ønskes mange caser!

Trond Williksen viste hvordan SalMar nå er blitt en fullintegrert  verdikjede, og pekte videre på at industrialiseringen øker med veksten i akvakultur. Veksten har tradisjonelt skjedd i kystsonen, men i de siste 5-6 årene mer i retning landbasert og havbasert. Miljøhensyn og verdens matbehov er to viktige årsaker, og med veksten er det også behov for nye teknologier og mer radikal utvikling enn tidligere. Ocean Farm 1 er bare starten på en mer kunnskapsbasert og bærekraftig industri i fremtiden. Nøkkelen til å lykkes med å utnytte havet til fulle, ikke bare i Norge men globalt, er kunnskap og åpenhet til nye teknologier. I dette ligger det enorme muligheter for Norge som er i teknologifronten!

Trond Severinsen fra AKVAgroup hadde viktige betraktninger rundt eksport. Gapet mellom laks og andre arter i intensivt oppdrett øker. Den teknologien vi utvikler her i Norge egner seg ikke nødvendigvis for tilapia eller annen fisk som oppdrettes under andre forhold. De utenlandske markedene for leveranser av teknologi for laks er ganske mettet, men det finnes store områder med potensiale for oppdrett av andre arter i merder. Der kan det imidlertid være utfordringer som humanitære, politiske og andre forhold som gjør markedsføringen vanskelig. I havområder som rammes av tyfoner og orkaner kan man tenke seg å forhindre havarier ved å bruke eksempelvis senkbare anlegg. Imidlertid er det stor mangel på kunnskap om akvakultur i mange land, og da kan det gå galt flere steder i verdikjeden. Derfor må man gjerne ha personell utplassert for å lære opp kunder, og man må følge med at også kundene har et marked før man satser. Til tross for alt dette ser man tegn til at kunnskapen om havbruk øker der ute, og dette kan gi gode muligheter!

 

Leverandørene av muliggjørende teknologiske løsninger

Rune Volden fra SHM Solutions, og fra april også NTNU, påpekte at det er tid for å integrere «Industrial Internet of Things» (IIOT) også i akvakulturen, som i andre industrier.Menneskelige feil kan forårsake mye galt. Ønskelisten fra kundene er: Ingen kabler, små skap, ikke behov for å åpne skap, tilgjengelig informasjon i felt og fjernoppdatering av software. Dette har SHM Solutions løst ved å erstatte kabler med solceller, skap med lukket boks, og de har tilgjengeliggjort informasjon og fjernoppdatering fra skyløsning. Alle teknologiene finnes og kan integreres i en IIOT-plattform. Dette muliggjør bruk av flere datakilder. Realtime data er også fullt mulig, og da bør man også benytte muligheten til å avdekke verdien i dataene. Gjennom analyser kan man få modeller og maskinlæring, og med dette muligheten til å treffe beslutninger basert på reelle data. Dette er internet of Things! Studentene ved NTNU er svært interesserte i dette temaet, og de vil komme ut i arbeidsmarkedet!     

Arne Kjørsvik viser Eelumes undervanns slangerobot som vil komme seg frem og utføre operasjoner nesten over alt. Foto: Kari Thyholt, NCE Aquatech Cluster

Arne Kjørsvik fra Eelume fortalte at nye typer autonome fartøyer som de nå forsker på, vil være bedriftens kjerneområde fremover. De kvalifiserer nå teknologien for oljesektoren, med tester ned til 500 meters dyp. I så måte er Trondheimsfjorden er et utmerket testområde. Eelume har i praksis rekonstruert ROV-en til en slangerobot med flere fleksible ledd, hvor det kan integreres mange typer verktøy og sensorer. Roboten kan være knyttet til en dokkingstasjon under vannet 24 timer i døgnet. Selskapet vil gjerne høre tilbakemeldinger fra potensielt interesserte innen akvakultur, om både idéer, problemer de vil ha løst og annet som kan diskuteres.

John A. Breivik i Stingray Marine Solutions kunne melde at enheten som dreper lakselus ved å skyte korte pulser av laserstråler, vil bli lansert i mai. Vask og vedlikehold av denne annen hver uke er alt som kreves for å holde lusa i sjakk. Firmaet har utviklet store kalibreringssystemer for å sikre at forstyrrende elementer, som for eksempel bobler, ikke ødelegger treffsikkerheten. I dag dokumenteres hver eneste av de titusenvis av lus som enheten dreper daglig, og faktisk også om natten. Nå har selskapet 200 lasere ute, som samler 2,5 millioner lusebilder per dag. Dette gir et godt grunnlag for maskinlæring. Laksen er blank og vil derfor ikke absorbere strålen i den grad lusa gjør, og til dags dato har enheten ikke forårsaket noe dødelighet på laks. Dette blir en «game changer»!

Geir Stang Hauge fra Biosort Norge fortalte om iFarm, som er et totalsystem for å individualisere og etablere kontroll over hvert individ i merden. Laksen skal via en passasje hver gang den går opp til overflaten, og her skal det måles både velferds- og sykdomsindikatorer. Systemet vil muliggjøre behandling av enkeltfisk og grupper, samt sortering, rømningsdeteksjon med mer, og det vil generere rapporter. Biosort fikk en fantastisk mottagelse hos lakseoppdretterne som ble kontaktet for mulig samarbeid. Det kom superlativer som «paradigmeskifte», «månelanding», og «det mest inspirerende prosjektet på 20 år». Bare den fisken som trenger det blir behandlet, og dette er en radikal forbedring! Biosort forbereder nå fullskalatest.

Milan Markovitc fra Sealab Ocean Group vil gi alle muligheten til å se under vann. De utvikler blant annet teknologi som ved hjelp av kamera skal kunne identifisere individer av laks. På denne måten skal en kunne telle hvor mange laks det er i merden, registrere sykdom, trivsel, hvordan hvert individ svømmer mm, og dette skal resultere i bedre fôring og helse hos laksen.

Vidar Myre fra Spillfree presenterte selskapets realtime software som skal bli beslutningsstøtte for fôrings-operatører med tanke på å eliminere fôr-spill. Tanken er å gjøre fôringen til en kontinuerlig forbedringssløyfe med feedback på daglig basis. Ved bruk i fôringsrom kan man få opp forventede daglige profiler på appetitt-tidspunkt, samt varsler når det er avvik både på dagsbasis og som trender. Videoer er lett tilgjengelige for visuell vurdering opp mot diagrammene. Resultatene fra pilotforsøkene er lovende og peker mot en økning på 200 tonn per produksjon per lisens…. så ja, dette virker!

Harry Westavik i SINTEF Ocean mener at digitalisering vil gi bedre kvalitet! Å håndtere fisk på 4-5 kilo i stor fart gjennom slaktelinjen er hardt arbeid, og det gir fare for kontaminering av bakterier fra operatør til fisk. Det er imidlertid forsket fram flere metoder for å håndtere slike oppgaver. Separering og orientering av laksen kan lett gjøres med computersyn og roboter, viste Westavik’s videoer. Neste manuelle trinn på linjen er inspeksjon av utseende, der det kan være utfordrende for en sliten operatør etter en lang dags arbeid å gjøre de riktige vurderingene. Lasere og kameraer kan fange opp fasongen på fisken, mens bilder og «Deep Learning» (nevrale nett) kan objektivt påvise uakseptable byller og gjenkjenne individer ut fra sorte flekker på hodet. Det gjenstår riktignok en del utviklingsarbeid, men ett av systemene er under oppskalering. Alt handler om digitalisering, dokumentasjon og produksjon som vil gi produkter av bedre kvalitet!

95 deltagere fra ulike land lyttet spent til foredragene på 1st Global Aquatech Summit. Foto: Kari Thyholt, NCE Aquatech Cluster.

Finansiering

Wenche Nistad fra GIEK (NB ikke GIEK Kreditforsikring AS) kunne fortelle at GIEK er Garanti-Instituttet for EksportKreditt. De er et statlig organ som støtter norsk eksport blant annet ved å garantere for banklån. Porteføljen reflekterer norsk eksport, som i stor grad består av olje og gass, men de vil gjerne utvide også til å finansiere investeringer i akvakultur i inn- og utland. GIEK konkurrerer ikke med bankene, men støtter dem ved å dele risiko. De gjør risikovurdering ved alle eksport-transaksjoner, både kommersiell, politisk, korrupsjons- og miljørisiko mv. De kan eksempelvis gjøre kredit-avtale med en utenlandsk bedrift når denne kjøper norsk havbruksteknologi. GIEK og en eller flere banker kan sammen garantere for låneavtale med Norsk Eksportkreditt. Det kan også dreie seg om investering i maskiner innenlands for produksjon av eksportvarer.

Kent Zehetner fra Kverva Technology kunne melde at denne gruppen gjerne vil bli den ledende teknologi- og serviceleverandøren for akvakulturindustrien, og investeringsfokuset er følgelig på akvakulturteknologi. Teknologien må bidra til å løse problemene med sykdom og lakselus, til å forbedre produksjonen og til å finne nye arealer. Investeringsfokuset ligger hos selskaper som har tatt til seg muliggjørende teknologier som digitalisering, kunstig intelligens og «Internet of Things». Her ligger det muligheter, da det er samlet inn store datamengder de siste årene, men bare 0,5 % av dette har blitt brukt. Teknologien kan ikke alene løse problemene, men må gå hånd i hånd med forbedret oppdrett og fiskehelse. Det er også viktig å forstå at miljømessig bærekraft er ensbetydende med økonomisk bærekraft!

Kjetil Haga i Broodstock Capital var opptatt av at digitalisering i sjømatsektoren er en reise, ikke en destinasjon. Små selskaper verken bør eller kan investere i noen fullintegrert forretningsmodell i starten, men bygge stein på stein og finne ut hva som fungerer. Digitalisering har pågått lenge, men er blitt så populært nå, fordi det er blitt mer tilgjengelig. Man må også ha den rette innstillingen for å lykkes. Den er der nå, og derfor investerer Broodstock. De tror det er behov for digitalisering, fordi kostnadene øker, produksjonen har stagnert og produktiviteten går ned. De hadde tro på Maritech og investerte på grunn av tre viktige faktorer: Selskapet hadde den riktige innstillingen, de samarbeidet i verdikjeden, og de hadde evnen til å planlegge realistisk.

Hogne Tyssøy i Holberg Triton opererer mer globalt og kom inn på andre viktige grunner til å investere i akvakultur-teknologi: Land der de spiser mye kjøtt og lite fisk har mer helseproblemer. Dessuten er det store vekstmuligheter innen akvakultur, og det er mange nisjemuligheter som er uutforsket innen mariner ressurser. Vi er i en tidlig fase i den globale industrialiseringen og automatiseringen. Norge er i en særstilling, fordi vi har spesialisert oss på verdens mest populære fisk, laksen. Kina er et stort marked og en stor mulighet, ikke bare for laks men også utstyr knyttet til andre arter. Kina står for hele to tredjedeler av verdens oppdrett. Sørøst-Asia er det største vekstmarkedet på jorda, og de vil få mer og mer behov for høykvalitets sjømatprodukter. Vietnam er det raskest voksende markedet, og de er motiverte for å arbeide og bygge opp industrien! Det gi potensiale!

Paneldebatt

Stål Heggelund fra Norsk Industri hadde forberedt gode spørsmål til et bredt panel. Viktige fremtidsrettede faktorer som kom frem i debatten var at industrien må bli mer kunnskapsbasert, og det er viktig med kompetanseoverføring til kundene, ikke minst i forbindelse med eksport. Her må man sende folk til utlandet med de ulemper dette måtte medføre. Å danne klynger kan bli en forutsetning for eksport, gjerne med en sterk lederbedrift og en gruppe rundt den. Vi har klynger i Norge, og Kverva er et godt eksempel på miljø etter oppskriften. Stingray opplever å få mye interesse fra utlandet, men kunne trenge noen store aktører å støtte seg på i Oslo, som ligger litt utenfor miljøene i Trondheim og Bergen. Oppdretterne ble ønsket velkomne inn i de fora der de kan flagge sine behov. Fra investeringssiden ble det stilt spørsmål ved at det norske oljefondet ikke investerer i norske leverandører av havbruksteknologi, når de investerer i utlandet, noe som kommer utenlandske konkurrenter til gode. 

NCE Aquatech Cluster, SINTEF Ocean, Norsk Industri og NASF arrangerte Global Aquatech Summit. .

Tekst: Kari Thyholt, NCE Aquatech Cluster