– Bedriftene skal sitte i førersetet!

Foto: Bjørn Damhaug.

Kristian Henriksen er daglig leder og Bjørn Damhaug nestleder i NCE Aquatech Cluster. Siden oppstarten i fjor har de etablert et bredt sammensatt team til klyngeledelsen og startet mange aktiviteter for å fremme samarbeid i klyngen. NCE Aquatech er blitt et spennende partnerskap, hvor selskapene får bedre kjennskap til hverandre, samt kan tilegne seg ny kunnskap fra egen og andre bransjer. Likevel er vi ikke kommet i gang med alt. – Det viktigste framover er å få opp innovasjonsprosjekter. Her kreves det innsats fra både klyngeledelsen og bedriftene, for det er bedriftene som skal sitte i førersetet, sier Kristian Henriksen.

 

Kristian Henriksen fra BDO er daglig leder i NCE Aquatech Cluster. Han har solid bakgrunn innen havbruk, økonomi, utdanningsprosjekter og utredning, og ikke minst verdifull erfaring fra ledelse av innovasjonsklyngen akvARENA. Foto: Bjørn Damhaug.

I klyngens første år har fagfora, tilrettelegging for prosjekter, nettside, frokostmøter og jevnlige nyhetsbrev stått høyt på agendaen hos lederteamet. Også klyngens partnere har bidratt betydelig med spesialkompetanse til fagforumledelse, styrearbeid og faglige bidrag, og ikke minst fjorårets teknologibehovsanalyse som er blitt presentert og distribuert eksklusivt innen klyngen. Dessuten har partnerne startet samarbeidsprosjekter og bidratt til kunnskaps- og relasjonsbygging under arrangementene. I tiden fremover blir også prosjekt Brohode Havbruk 2050, med NTNU i spissen, viktig for å knytte utdanning og næring tettere, og det skal satses på internasjonalisering.

Hyggelige kommentarer har kommet både fra styringsgruppen og fra andre klynger. Mye er takket være innsats fra aktive og samarbeidsorienterte partnere. I kulissene har managementet fra BDO og Fosen Innovasjon (FI) smurt tannhjulene, og nå skal vi se litt nærmere på dette tospannet. Vi setter opp et telefonmøte fra Bjørn sin base i Vanvikan, med en morgenblid finnmarking på tråden fra det store utland. Kristian og Bjørn forteller i samstemthet om hvordan NCE Aquatech Cluster ble til.

Bjørn Damhaug er daglig leder i Fosen Innovasjon AS og nestleder i NCE Aquatech Cluster. Han har lang fartstid innen elektronikk, teknologiledelse og innovasjon, både fra forsvar og ulike industrier. Han har ledet og administrert flere innovasjonsklynger sammen med teamet sitt i Fosen Innovasjon. Som bildet viser er Bjørn også glad i friluftsliv av det matnyttige slaget. Foto: Privat arkiv, Bjørn Damhaug.

– Utgangspunktet for samarbeidet var begivenheter i Teknologi Akvarena og Smart Water Cluster (SWC), sier Bjørn, som satt i lederteamet i Smart Water Cluster fram til NCE Aquatech Cluster startet. Vi i SWC hadde jo ganske tidlig sett at bedrifter som jobbet innen vannbehandling også var relevante for landbasert akvakultur, og etter hvert også for sjø. I 2014-15 gikk atten av SWC’s virksomheter sammen om bedriftsnettverket «Blue Industry», som på det tidspunkt utgjorde SWC sin satsing mot havbruksmarkedet. Bedriftsnettverket fikk støtte fra Innovasjon Norges bedriftsnettverksordning, og dette gjorde at det ble mulig å orientere seg mot samarbeid med Teknologi Akvarena. Med SWC sin strategiske satsing mot havbruk så vi muligheten for å bygge en ny, kraftig klynge sammen med Teknologi Akvarena. Samtidig eksisterte det et sterkt ønske om å videreutvikle det beste fra det avsluttede ARENA-prosjektet akvARENA (red.am. ferdig i 2012), som da var videreført i foreningen Teknologi Akvarena.

– Det var god motivasjon for samarbeid fra Teknologi Akvarena sin side, sier Kristian. – Foreningen hadde vært med på tidligere søknader og samarbeidsinitiativer uten å lykkes. Vi søkte i 2015 om NCE-status uten å nå opp, og styret mente derfor at vi måtte styrke klyngen før en eventuell ny søknad. Et samarbeid med SWC ble derfor et godt alternativ. Også partnerne ønsket mer kunnskap om det som SWC var gode på innen vannbehandling, eksempelvis med tanke på resirkulerende akvakultursystemer (RAS), og bedriftene i SWC ønsket sterkere samarbeid med havbruksnæringen.Klyngene inngikk en samarbeidsavtale da SWC valgte en delstrategi i retning akvakultur. Dette viste seg å være et lurt grep. Nå har vi fått en ny, sterk klynge som dekker en større del av verdikjeden.

Kristian forklarer videre hvordan denne helhetlige tenkningen har gitt rom for nye samarbeid.

– Vi har en administrasjon med erfaring fra to ulike klynger, som sammen gir et meget godt team for å bidra til at NCE Aquatech skal nå sine mål. Sammen bidro vi til etableringen av en helt ny klynge med helt nye mål, og ikke minst et nytt partnerskap. Dette gir både muligheter, men også utfordringer. Mange av partnerne i klyngen er vant med klyngedeltakelse og kjenner en stor andel av de andre partnerne, mens noen er helt nye. Derfor er nettverksaktiviteter veldig viktige, som frokostmøter og fagforum.

Under årsmøtet i Trondheim presenterte Kristian Henriksen både klyngens resultater og en undersøkelse om bedriftenes aktiviteter internasjonalt. Dette gir føringer for den kommende internasjonale satsningen. Foto: Kari Thyholt.

Møteplassene bidrar til at partnere som har ulike ståsteder, men ellers god kjemi, får muligheten til å oppdage hverandre. Bjørn gleder seg ikke desto mindre over alle de nye løsningene han tror vil komme.

– Vi ser et tilfang av nye bedrifter som vi ellers ikke ville ha fått med oss. Det kommer flere nye teknologier og initiativer, fordi vi har med så mange ulike bedrifter i denne nye klyngen. Verdikjeden er dekket, og da finner alle sin plass. Vi ser nå også cross over fra andre teknologier, som fornybar energi, autonome fartøyer, digitalisering og fra olje og gass. OptoScale og Sealab Ocean Group er gode eksempler på cross over. De tar med kunnskap fra andre bransjer over til havbruksnæringen innen felter vi ikke har løst.

– Det som er nøkkelen er at vi har med de krevende kundene som oppdretterne representerer, supplerer Kristian. Det er relevant for leverandørene at kunden er med, og også for oppdretterne selv.

Bjørn er enig. Ja, det er mye spennende med krysninger fra andre bransjer, og man har operasjonsstyrt overvåking i sjø med kamera-teknologi og så videre.

De diskuterer videre og er enige om at tilgangen på areal er og vil bli en utfordring, og at bruk av autonome fartøyer til karlegging av bunnforhold vil lette arbeidet med å finne arealer. Man letter rett og slett dokumentasjonsjobben!

Bjørn stopper opp og tenker. Fellesnevneren for utviklingsløpene vi ser er nok et økt fokus på høyteknologi i næringen. Den er kommet over knekkpunktet fra å være erfaringsbasert til å bli kunnskapsbasert. Man får kostnadseffektive løsninger ved bruk av ny teknologi.

– Det siste du sa der er også nedfelt i klyngens strategi, påpeker Kristian. – Dette skal være med på å redusere produksjonskostnadene på laks. Det oppdretterne skal ha æren for, er at de er så åpne for å være med og teste ut nye teknologier og løsninger!

Bjørn i skisporet under årets solpåske. Foto: Privat arkiv, Bjørn Damhaug.

Vi er kommet inn på klyngens misjon, å løfte havbruksteknologien til å bli en av de viktigste norske eksportnæringene, og om å bidra til å nå målene for bærekraftig global vekst innen havbruk. Kristian og Bjørn med sine team har åpenbart hatt et godt samspill idet de har dyrket frem disse vyene og fått opp prosjektet. – Hvordan lærte dere egentlig hverandre å kjenne, og hva har vært nøkkelen til det gode samarbeidet?

– Først var det en behovsanalyse for vannbehandlingsteknologien 2012-2014, sier Bjørn. Det var da vi begynte å bli kjent med hverandre. Så utviklet det seg fram til søknadsprosessen, fra et felles styremøte som ble holdt høsten 2015, til det ble satt opp et team i februar 2016, for å få opp en søknad. Frem til slutten på april jobbet vi tett sammen og fikk erfaring med hverandres kompetanse. Det var nok her vi fikk opp tilliten til at den andre hadde noe å bidra med.

En liten tenkepause, og Bjørn kommer inn på noe interessant: Den lange erfaringen med klyngeledelsen i det samlede teamet vi har i dag, forståelsen for å lede en klynge og hva en klynge er, er nok viktig for oss. Det er en omfattende jobb både å drive en klynge og forstå rapporteringssystemet. Det er ikke som å sette i gang et hvilket som helst annet prosjekt.

– Det gode i 2017 er at vi har klart å få opp fagforum og noen prosjekter, supplerer Kristian. – Vi har både det store Brohodeprosjektet og noen småprosjekter. Men det viktigste framover er å få opp innovasjonsprosjekter, å få dem konkretisert og finansiert og få dem i gang! Her kreves det innsats fra bedriftene, fordi det er de som skal sitte i førersetet. Derfor legger vi så mye i fagforumene. Å få opp prosjekter er viktig måleparameter av klyngens suksess.

Har dere noen viktige budskap til partnerne?

Kristian Henriksen jakter muligheter for fisk også på fritiden. Foto: Privat arkiv, Kristian Henriksen.

– Ja, dere må være med i relevante fagforum for å bidra med kompetansen deres her, svarer Kristian kontant. – Finnes det ikke noe fagforum som er relevant, så meld inn ønsker for nye fagområder, slik at dere får være med og utvikle dette fremover. Dette er veldig viktig! Det er også viktig at bedriftene følger med på utlysningene som klyngen informerer om i nyhetsbrevene. Her er det ikke bare klyngemidler, men også andre prosjektmidler, for eksempel innen sirkulærøkonomi. Her kan jo slam være et tema.

Kristian peker også på hvor nyttig det er med samarbeid. – Det er spennende hvordan oppdretterne sammen med leverandørene har snudd lusesituasjonen til at de nå har fått kontroll ved å ha rensefisk, luseskjørt og mekanisk avlusing. Dette er kommet gjennom samarbeid mellom oppdrettere, leverandører og kunnskapsmiljø. Det er veldig spennende og viser at det er mulig å oppnå gode resultater gjennom samarbeid. Dette er inspirerende også for klyngens satsingsområder! I tillegg har det vært veldig spennende å høre nyheter fra partnerbedriftene på både årskonferansen og frokostmøter.

– Det er spennende at det er blitt slik, sier Bjørn, at de som jobber med biologi samarbeider tettere med teknologene. Både forskningsmiljøene og bedriftene har spisskompetanse innen begge grener, fordi det er et gjensidig behov innen de to områdene. Dette kommer frem tydeligere nå, eksempelvis når Yngvar Olsen sier at hans forskningsmiljø begynner å ansette kybernetikere i stedet for å leie dem inn i prosjektene. Et annet eksempel er oppdrettsselskapet SalMar som satser på teknologisk spisskompetanse og at Kverva satser sterkere på teknologi med Terje Eidesmo som leder i Kverva Technology.

En kommentar til slutt?

– Hvis partnerne ønsker å få satt noe på agendaen på møter eller har prosjekter de ikke får i gang, er det bare å ringe ledelsen i klyngen, sier Kristian. – Hvis de ser muligheter for internasjonalisering, kan vi hjelpe med å koble til internasjonale partnere. Vi er der for partnernes behov, og det viktigste da er å få innspill om hva behovene faktisk er!

– Så det er bare å gi lyd fra seg?

– Engasjement fra partnerne er nøkkelen til suksess, både på frokostmøter, fagforum og de mindre møteplassene. Erfaringen gjennom 12 år er at klyngene med aktive partnere er de som får høyest pay back. Det er faktisk de aktive partnerne som får mest igjen for innsatsen de yter i tid og penger. Da får klyngen igjen for det også. Og husk at vi kommer gjerne på besøk! Da er det utrolig hva som kommer fram av nye muligheter, fordi da får vi diskutert det som opptar dere. Det kan gi en boost, rett og slett!

 

Bjørn Damhaug og Kristian Henriksen ble intervjuet av Kari Thyholt