Klimamarin – Stort potensial i å «redde verden»!

Statssekretær Roy Angelvik med innledningsforedrag. Foto: Kari Thyholt

En viktig og innholdsrik Klimamarin – konferanse er gått av stabelen. Her ble CO2-utslippene og klimamålenes betydning satt på agendaen, med svært interessante men urovekkende innlegg om forventet utvikling i vår levetid. En ting er sikkert: Det haster å iverksette drastiske tiltak, og teknologileverandørene blant annet til fiskeri og havbruk har mye å bidra med! Næringslivet må gå foran, og forutsigbare rammebetingelser må til!

Utviklingen generelt

Scenariene fremover og endringene som må til er alvorlige. Det glade budskap er at havbruksbransjen har mye å bidra med. Dette både i form av at fisk gir mindre CO2-utslipp enn kjøtt, og de mange nye initiativene som er på gang. Her kan det nevnes tareproduksjon, andre nye arter, reduksjon av svinn i produksjonen, utnyttelse av restråstoff og slam, samt nye fartøyer med miljøvennlige energikilder.

Klimagassutslippene fra næringen har gått ned betydelig, og teknologiske forbedringer på fartøyer og redskap vil gi oss langt mindre utslipp i fremtiden. Et utvalg er nedsatt for å vurdere gradvis økt avgift på klimagassutslipp, og det satses også på andre tiltak for en positiv og bærekraftig vekst i næringen. ENOVA er blant de som har nytt på trappene. Fra NHO pekes det også på et mulig fremtidig fond som skal gi bedrifter lønnsomhet knyttet til lav- eller nullutslippsløsninger.

Transport

Det er urovekkende hva vei- og flytransport vil bety både for veinett, miljø og klima hvis vi skal doble eller femdoble produksjonen mot 2050. Avstandene er der, og nye løsninger knyttet til transport vil bli svært viktig, ikke minst sjøtransport! Fryse- og kjølekapasitet,  -teknologi og god logistikk knyttet til både jernbaner og havner vil bli sentralt. Den CO2-messige fortreffeligheten på frossen fremfor fersk fisk med tanke på transport, samt hyperloop som fremtidig transportmetode ble også løftet frem. Rundt bordene ble det også diskutert hvorvidt flyene vil bli elektriske eller om våre barn ikke vil kunne tillates å reise med fly. CO2-fangst med tare er også et interessant tema, og CO2-regnskap for den videre verdikjeden, som til dels er kartlagt i PROMAC-prosjektet.

Sjøtransport vil være et viktig satsingsområde, ifølge Kim Rune Bøe i NTS Management AS. Foto: Kari Thyholt

Betydningen av nye energiløsninger

På energifronten ble det av ENOVA og SINTEF løftet frem ulike kilder til fornybar energi og løsninger, herunder ENOVA-støtte til elektrifisering av fartøyer. Bellona har gjort en kartlegging av utslipp, hvor man har sett at halvparten av CO2 kommer fra fôrflåtene, og hvor arbeidsbåtene også spiller en stor rolle. Videre at 4 av 5 dieselanlegg kan få landstrøm hvor man ser for seg at kraftig landstrøm kan tas ut til fôrflåtene og videre til merdene, og med lading av båter både på fôrflåte og hjemstasjon om natten. Med batteri kan man også dekke 30 – 40 % av energibehovet der landstrøm ikke er mulig. Bellona mener at 80 % av lakseproduksjonen kan elektrifiseres uten merkostnad sammenlignet med diesel.

Teknologileverandørene kan bidra positivt!

Alt peker mot at både forbrukere, kunder og myndigheter i tiden fremover vil etterlyse enda mer klimavennlige løsninger. Det vil være både god mening og økonomi i utslippsreduksjon, både for produsenter og teknologileverandører. Eksempelvis ønsker fiskerne en bedre flåte, ser det økonomiske potensialet i dette og ønsker handling! Vi trenger også en fornyet verktøykasse på andre områder. Det er forventet økt bølgehøyde på global basis (ikke i Norge), mulige brudd i leveringer grunnet uvær, og forsuringen og temperaturøkningen i havet vil påvirke organismenes biologi. Eksempelvis kan tolerante arter av mikroalger og zooplankton dra fordeler av, mens torskelarver vil være mer sårbare for økt CO2. Temperaturøkningen vil gi raskere utvikling av lakselus og heftigere sykdomsutbrudd, så vi vil trenge enda bedre vaksiner og tiltak mot lakselus.

FN’s klimapanel

CICERO peker på konsekvensene av å ikke gå langt nok i å sette temperaturmål. Det vil være stor forskjell mellom 2 og 1,5 grader økning, ifølge den nye rapporten fra FN’s klimapanel. De anbefaler å fokusere på balansen mellom konsekvenser og muligheter, og i den anledning tenke globalt. For fiskerier og havbruk anbefales en rekke tiltak, blant annet reguleringer og å stimulere til samarbeid og utvikling. Man må også se på langtidsperspektiver for risikoer og muligheter.

Debatt

Det ble en god debatt om hvordan man kan sette fart i tiltakene. F.v. Anders Karlsson-Drangsholt, Aina Valland, Kjetil Hestad, Stål Heggelund og Otto Gregussen. Foto: Kari Thyholt

Norges Fiskarlags representant Otto Gregussen innledet med å etterlyse tiltak for å forbedre energiløsningene i fiskeflåten. Stål Heggelund fra Norsk Industri var tydelig på ambisjonene for havbruk og maritim næring både innen energiløsninger ut over landstrøm, Industri 4.0 og samarbeid internasjonalt. De vil støtte opp om blant annet NCE Aquatech Cluster. Aina Valland i Sjømat Norge pekte på mulighetene i fôrproduksjon, og Kjetil Hestad fra NSL trakk frem elektrifisering. Det skjer mye og det er stor vilje, men det tar tid! Bellonas Anders Karlsson-Drangsholt på sin side etterlyste ledestjernebedrifter i sjømatnæringen og pekte på flyfrakt som den store elefanten i havrommet. Er det mulig å flytte lufttransporten av fersk fisk over til båttransport av frossen sjømat, hvis markedsføringen endres? Fornybar energi inklusive hydrogen er fremtidens løsning, men forutsigbare rammebetingelser ble også etterlyst. Bør CO2avgiften gå via et fond til å fornye teknologien? Hanne Digre fra SINTEF ledet en spennende debatt!

Vi vil benytte anledningen til å nevne samarbeidsprosjektet mellom NCE Aquatech Cluster og Fornybarklyngen for å rulle ut energiløsninger til havbrukssektoren. Det vil bli en workshop på dette den 17. januar, så følg med på nettsiden!

Klimamarin 2018 ble arrangert av SINTEF Ocean med Ulf Winther i spissen, og ble sponset av NCE Aquatech Cluster.