– Studentene kan gjøre enormt mye for bedriftene hvis de får oppgaver som er relevante

Interesserte bedrifter møtte til et seminar om mulige studentoppgaver under Aqua Nor. Johan Berg Pettersen pekte på den formidable jobben en student kan gjøre for en bedrift, og flere veiledere la frem fagområder for samarbeid. Olav Vadstein ønsker eksempelvis å frembringe mer kunnskap om systemfeil som legger grunnlag for produksjon av hydrogensulfid, og dermed hvordan man kan forebygge fiskedød i lukkede anlegg.

Ta kontakt med veilederne!

Prosjektet Brohode Havbruk 2050 styrker samarbeidet mellom NTNU og havbruksnæringen, blant annet ved å stimulere til flere masteroppgaver av relevans for bransjen. Trude Heggstad (BKS) ledet dette oppgaveseminaret under studentdagen på Aqua Nor, og seminaret kan absolutt bli en tradisjon! Etter korte foredrag fra fagmiljøene om mulige temaer for oppgaver, ble det diskusjoner rundt bordene om konkrete oppgaver.

Under følger noen smakebiter fra temaer som ble luftet. Presentørene oppfordret bedrifter til å ta kontakt hvis noe av dette skulle vekke interesse.

Trude Heggstad (BKS), her flankert av Helene Moe (Morefish), organiserte og  ledet seminaret på vegne av prosjektet Brohode Havbruk 2050.
Trude Heggstad (BKS, t.h.), her flankert av Helene Moe (Morefish), organiserte og ledet oppgaveseminaret på vegne av prosjektet Brohode Havbruk 2050.

Noen smakebiter fra fagmiljøene

Robuste materialer

Marte S. Mørkve og Institutt fra materialteknologi, faggruppe Bing, jobber både med materialteknologi, korrosjon, kjemi og biologi. Materialteknologi og kjemi er et område hvor de spesielt ønsker samarbeid med næringen om bachelor-oppgaver. Dette kan være både lab-oppgaver og litteraturstudier. Eksempler på temaer er materialvalg og -bruk i fremtidens havbruk, samt biologiske/kjemiske analysemetoder.

Energi og bærekraft

Johan Berg Pettersen og faggruppe for Industriell Økologi jobber med tverrfaglige bærekraftanalyser. Dette er nyttig som støtte til teknisk utvikling og beslutningsstøtte, og viktig hvis næringen skal øke produksjonen samtidig som at Norge vil redusere klimautslippene. Konsekvensen for teknologi er det disse studentene jobber med. Som eksempel skrev Sofie Møller oppgave om potensialet for elektrifisering av havbruk, på initiativ fra NCE Aquatech Cluster og Fornybarklyngen. Hun har gjort et viktig arbeid for de som skal selge inn teknologi til oppdrettsnæringen, ved å kartlegge energiforbruket i trøndersk oppdrett gjennom døgnet, årstider og i de ulike operasjoner. Anbefalingen er at det vil lønne seg å elektrifisere både arbeidsbåter og fôrflåter. Red anm: Møller’s oppgave har lagt mye av grunnlaget for videre prosjektsamarbeid mellom de to klyngene.

Pettersen understreket viktigheten av å skjønne at studentene kan gjøre enormt mye for bedriftene hvis de får oppgaver som er relevante. Energi og elektrifisering av anlegg og operasjoner og flere andre temaer er aktuelle for studentoppgaver i denne gruppen, og studentene har gjerne bakgrunn fra elkraft.

Biokjemiske prosesser

Murat V. Ardelan og gruppe for Marin kjemi og biokjemi, Institutt for kjemi, jobber med Marine biokjemiske prosesser, spesielt innen fire temaer:

  • Sporelementer
  • Rollen til omsetning av organisk karbon
  • Virkningen av forsuring i havet på sporelementer og organisk karbon, biokjemi i sjøvann og sedimenter
  • Effekt av akvakultur på marin biogeokjemi og økosystem.

Under siste punkt kan hydrogenperoksid i avlusing være en problemstilling for masteroppgave. Det er behov for å studere hvordan dette stoffet brytes ned. Videre er også mer tverrfaglige masteroppgaver innen biologi, kjemi og bioteknologi aktuelle.

Mikroorganismer

Olav Vadstein representerte gruppen «Analyse og kontroll av mikrobielle systemer» – AKMS. De har veiledere innen miljøbioteknologi, mikrobiell økologi og akvakulturteknologi. Sentrale temaer er:

  • Mikrobiell avfalls- og vannbehandling
  • Mikrobiell kontroll i akvakultur – og spesielt hvordan en kan skape god vannkvalitet, kjemisk eller mikrobielt
  • Fisk/mikrobe-interaksjoner, eksempelvis hvordan en kan oppnå bakteriefrie lakseyngel
  • Mikroalger

En mulig aktivitet kan være kontroll av mikrobielle prosesser som bestemmer vannkvalitet, hvor også hydrogensulfid er interessant.

Olav Vadstein ønsker eksempelvis å frembringe mer kunnskap om systemfeil som legger grunnlag for produksjon av hydrogensulfid, og dermed hvordan man kan forebygge fiskedød i lukkede anlegg.

Råstoffets egenskaper og prosessering

Turid Rustads miljø jobber med matvitenskap, med hovedfokus på biokjemi og kvalitet av marint råstoff, råstoffbehandling med tanke på holdbarhet, makroalger og restråstoffer. Hva slags prosesser kan man bruke, og hvilket råstoff, for å få ut stabile oljer og protein? Er de egnet til bruk i mat? Har de bioaktive egenskaper? Hvilke sammenhenger er det mellom råstoff- og produktkvalitet?

Frysing, kjøling og tørking

Trygve M. Eikevik jobber med fryse-, kjøle- og tørkeprosesser for marint råstoff. Her ble det nevnt kuldetekniske løsninger for superkjøling eller superfrysing, energieffektiv tørking – temperaturavhengig – atmosfærisk trykk – kvalitet, kapasitet, energibruk og redusert miljøpåvirkning, og enda mer. Hvordan kan man eksempelvis kjøle ned restråstoff for å stabilisere det for videre bruk? Her er varmeveksling og materiale med høy viskositet sentrale temaer. De har hatt mange prosjekt-og masteroppgaver, blant annet tørking av alger, og hvordan man kan tine uten å få for høy temperaturpåvirkning.

De bruker å legge ut aktuelle oppgaver på nett, og studentene velger oppgave om våren, starter på høsten og leverer påfølgende vår. Bedrifter kan også la studenter som har hatt sommerjobb hos dem få ta en relevant prosjektoppgave på høsten, og følge opp med masteroppgave året etter.

Marine operasjoner

Bernt J. Leira fra Institutt for Marin teknikk på Tyholt, er med i SFI-MOVE, beslutningsstøtte for marine operasjoner. Viktig her er hvordan man skal man få ned beregningstiden ved simuleringer, og hvor gode modellene er for å optimalisere konstruksjonene og predikere hva som skjer framover. De har samarbeid med NTNU i Ålesund, og kan bruke simulatoren der. LIFEMOOR – prosjektet går mer på forankringssystemer, herunder blant annet materialegenskaper og levetid, samt inspeksjon. Bevegelse og styrkeanalyse på strukturelle komponenter inklusive fortøyninger og not er viktig. Å sammenligne simulerte med fysisk målte data som de får på Tyholt, er spennende.

Miljø og digitalisering

Yngvar Olsen fortalte litt om aktualiteten av miljøinteraksjoner i havbruk, blant annet inn mot turisme og opinionen for øvrig. Videre er det viktige temaer knyttet til organisk avfall, bunnsedimenter, algeoppblomstringer og rømninger. Masteroppgaver innen digitaliserte metoder for å overvåke kjemisk og økologisk status på oppdrettslokaliteter er også et stort tema hvor flere bedrifter er involverte.

Nok en gang, gå inn på NTNU sine nettsider, finn rette vedkommende og fagmiljø, og ikke nøl med å ta kontakt for å høre mer om mulighetene!