Nærings-PhD – et viktig verktøy for havbruksnæringen

– Jeg har gode erfaringer med nærings-PhD som brohode mellom akademia og industri. Dette er et godt verktøy til å bygge opp FoU-kunnskap i egen bedrift. I tillegg får PhD-kandidaten mange relevante problemstillinger som inspirasjon.

Dette sier Jørgen Ranum Krokstad, som har hatt ansvar for og kontakt med flere nærings-PhD’er. Dette både i sin tid i Statkraft, nå i Norconsult og i sin rolle som professor 2 ved NTNU. Han kjenner dermed ordningen bedre fra brukersiden enn de fleste, og er en stor tilhenger.


Loup Suja Thauvin, havvind-kandidaten som Jørgen R. Krokstad var hovedveileder for i Statkraft.

Hva er nærings-phd?

Nærings-PhD-prosjekter sponses av Forskningsrådet og utføres i samarbeid mellom en doktorgradskandidat, en bedrift som ansetter kandidaten, og et universitet. Det er ingen konkurranse om midlene så lenge det er kroner igjen i kassen. At søknaden er av god vitenskapelig kvalitet sørger universitetet for.

Hva er fordelene?

-Hva vil du svare hvis noen spør «What’s in it for me?»

– Dette er virkelig et godt tilbud fra Forskningsrådet til bedrifter. Det er en effektiv måte å få forskningskunnskap «innomhus» gjennom de som jobber i miljøet. Kunnskapsinnhentingen skjer gjennom personer og ikke møter, som er den vanlige formen å følge opp FoU-prosjekter på.

– Men har bedriften behov for egen FoU?

– Det er lettere å prioritere egne behov gjennom en nærings-PhD. Ellers må man overbevise forskere om å forske på akkurat det bedriften trenger. Mange foretrekker derfor å utdanne sine egne industriforskere i tillegg til eller i stedet for å støtte eksterne forskerprogrammer. Slik kan de trekke enda mer kunnskap inn i virksomheten.

Hvordan fungerer dette i praksis da?

– Nærings-PhD-modellen gir stor fleksibilitet, men forutsetter at aktivitetene tilpasses en akademisk fremdriftsplan. Eksempelvis jobber flere nærings-phd-er hos oss i designfasen av verdens lengste flytebro, E39-prosjektet over Bjørnafjorden. Dette er viktige bidrag inn i et svært spenstig innovasjonsprosjekt og samtidig akademisk kunnskapsoppbygging. Prosjektet kunne like godt vært noe innen havbruk.

– Nærings-PhD-er bidrar hos oss i kompliserte eksterne prosjekter, som flytebro over Bjørnafjorden. Dette kunne like godt vært noe innen havbruk, sier Jørgen Ranum Krokstad

Hva kreves?

– Du nevnte at det krever noe av partene også?

Noe skal selvfølgelig til. Bedriftens behov er ikke nødvendigvis publiserbart og akademisk høyverdig, og i innovasjon må også mye annet gjøres. Bedriften må da ta ansvar for å løfte seg litt og se langsiktig på kunnskapen som nærings-PhD-en bygger opp.

En av Krokstads nærings-PhD-kolleger i Bjørnafjord-prosjektet, Tor Martin Lystad.

– I tillegg må universitetet akseptere å gi fra seg litt av kontrollen i forskningsløpet til en PhD-kandidat, og dette kan være tungt og uvant. Her må partene ha tett kontakt, være samkjørte og ikke utsette kandidaten for krysspress, og vedkommende må selv få påvirke denne balansen.

Hva med ansettelsesforholdet? Det stilles jo krav om at bedriften lønner kandidaten frem til doktorgraden er helt i havn.

– Det er viktig at bedriften har et langsiktig mål med PhD-kandidaten som ansatt, da det bygges opp en verdifull kompetanse. Dette gjør vi i Norconsult, og vi er beredte for å ta imot enda flere kandidater. Selskapet må også administrere prosjektet, men rapporteringen er overkommelig, og NTNU er gode til å levere sine bidrag. For mindre bedrifter vil jeg tro at det også viktig å få klarhet i hvem av partene som betaler hva.

Med dette runder vi av praten og takker Jørgen Ranum Krokstad for gode råd, som vi også vil formidle videre til interesserte bedrifter.

Intervjuet ble gjennomført av Kari Thyholt ([email protected]) i regi av prosjektet Brohode Havbruk 2050. Se også her, eller ta gjerne kontakt hvis du vil vite mer om nærings-PhD!