Søken om kunnskap om og beskyttelse av det siste kjente uutnyttede marine økosystemet – mesopelagiske arter

Foto: Leif Grimsmo

Spennende forskningsresultater fra prosjektet SUMMER av blant annet våre medlemsbedrifter SINTEF Ocean og NOFIMA 

  • AZTI fra Spania leder “SUMMER” et prosjekt som er finansiert av Horizon2020. Prosjektet ønsker å få bredere kunnskap om mesopelagiske fiskearter, en kjent men uutnyttet marin ressurs.
  • Studien vil utvikle en protokoll for å estimere biomassen av disse artene, undersøke mulighetene som oppstår ved å høste av disse, og de tilknyttede risikoene, slik at innhøstingen kan være bærekraftig.
  • Prosjektet – som varer frem til 2023 – har et budsjett på 6,5 millioner Euro og består av 22 forskningsinstitutt og firmaer fra ti forskjellige land. Prosjektet har oppstartsmøte 24-26. september 2019 i Bilbao, Spania, hvor mer enn 70 forskere er på plass.

Bilbao, 23. September 2019 – Teknologisk utvikling og forskning har bidratt til betraktelig mer kunnskap om havet og ressursene som finnes der. Det er likevel flere områder hvor vi har for lite kunnskap, og det er økosystemer i havet som fremdeles ikke er utforsket. En av disse er det mesopelagiske økosystemet. Dette systemet er lokalisert på mellom 200 og 1000 meters dyp, og biomassen av mesopelagiske fiskearter i denne sonen er estimert til å være i størrelsesordenen 10 milliarder tonn. Dette er ti ganger høyere enn den totale biomassen fisk i havet. Dersom disse estimatene er korrekte, er de mesopelagiske artene de største kjente marine ressursene som fremdeles ikke høstes på av mennesker.

Men hvilke arter består dette samfunnet av? Hvilke muligheter finnes det dersom vi starter å høste på disse artene? Hvordan ville slik høsting påvirke andre marine organismer og økosystem? Hvilken effekt vil utnyttelsen av disse ha på det marine miljøet? For å svare på disse spørsmålene, koordinerer det spanske forskningsinstituttet AZTI et forskningsprosjekt finansiert av Horizon2020. Dette initiativet ønsker å øke kunnskapsnivået om det mesopelagiske økosystemet for å bedre kunne vurdere mulighetene og risikoene assosiert ved utnyttelse av dette.

Prosjektet ønsker å utvikle mer nøyaktige metoder for å kunne estimere biomassestørrelsen, og kvantifisere økosystemtjenestene som mesopelagiske samfunn bidrar til. Dette er f.eks. hvordan de kan være en ressurs innenfor fiskefôrindustrien, hvordan den fungerer i den trofiskenæringskjeden og hvilken rolle ressursene spiller innenfor havets klimareguleringsprosesser.

“Innenfor prosjektets ramme vil vi også få kunnskap om hvordan disse organismene bidrar til sekvestrering av atmosfærisk CO2. I tillegg vil vi utforske i hvilken grad disse artene kan brukes som kilde til fiskemel og den prosesserte matindustrien, samt som en mulig kilde for bioaktive komponenter for helse og ernæringsindustrien.» forklarer Xabier Irigoien, forskningssjefen ved AZTI.

For å kunne nå disse målene vil prosjektet høste inn forskningskvoter fra det mesopelagiske økosystemet. Dette systemet fungerer i dag som matfatet for organismer på høyere trofiskenivå med stor økonomisk og kulturell verdi, som f.eks. blekksprut, tunfisk, haier, rokker, dypvannsfisker, sjøfugler og havpattedyr som hvaler og delfiner. 

 

Bærekraftig forvaltning av mesopelagiske arter


Fotograf: Gruo Møen Tveit


FAO skriver i sin siste rapport at verdensbefolkningen kommer til å nå 10 milliarder innen 2050, og vil behøve 70% mer mat for å dekke behovet på dette tidspunktet. Ettersom verdens fiskerier allerede nå er på et maksimum med tanke på bærekraft, har denne ressursen møtt mye interesse både som fôr for havbruksnæringen og innenfor helse og ernæringsindustrien.

«For å kunne utnytte denne ressursen på et bærekraftig vis, må vi ha tillitsverdige estimater på hvor mye som finnes av den, og  vurdere hvilke risikoer som er assosiert med et mulig fiskeri. Vi må gi svar på kritiske kunnskapshull som for eksempel hvor stor biomassen er og hvordan artene er distribuert i tid og rom,» poengterer Irigoien.

I tillegg vet vi heller ikke noe kvantitativt om rollen artene spiller i fangst av CO2. «De mulige fordelene ved å høste disse artene kan være lavere enn kostnaden på grunn av dens rolle som mat for andre arter eller dens rolle i det globale klimaregnskapet. Vi bør derfor gjennomføre en større helhetlig vurdering av fiskeriet, før den kommersielle høstingen starter opp» sier eksperten. 

 

Om forskningspartnerne

Det er AZTI som koordinerer SUMMER prosjektet. Forskningsinstituttet spesialiserer seg på den maritime fiskeriverdikjeden, og å drive med både strategisk og anvendt forskning for å kunne generere ny kunnskap.

Fra Norge deltar forskere fra SINTEF Ocean, Universitetet i Oslo, NOFIMA, Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet.