Kronikk: Eksportmuligheter i nye farvann

Foto: Kari Thyholt

Denne kronikken ble skrevet av Kristian Henriksen (NCE Aquatech Cluster) og Sigridur Thormodsdottir (Innovasjon Norge), og opprinnelig publisert i TekFisk 16. august 2020

Blir Norge like god på forretning som vi er til å utvikle teknologi og løsninger, kan akvakultur bli til nasjonens viktigste marine næring.

Våren 2020 vil bli husket som da koronakrisen traff samfunnet som en slegge, og mange næringer mistet markeder over natten. Hittil har andre maritime næringer blitt hardere truffet av krisen enn havbruksnæringen, men vi kan ikke forutsi hvordan framtiden vil bli.

Det vi kan, og bør gjøre uansett, er å legge til rette for en storstilt satsing på utvikling og eksport av teknologi og tjenester innen oppdrett og akvakultur. Er ikke Norge på ballen nå, blir norske bedrifter fort utkonkurrert på det globale markedet.

Norske fortrinn
Flere år med god økonomi, investerings- og innovasjonsvilje har gjort norsk havbruksnæring robust og verdensledende. Et tett samspill mellom myndigheter, FoU og industri har skapt en havbruks-hub for utvikling av en innovativ og bærekraftig næring.

Til tross for de globale konsekvensene av pandemien, opplever vi at det fortsatt er investeringsvilje, spesielt knyttet til ny teknologi og tjenester som muliggjør økt matproduksjon i både sjø- og ferskvann på en mer bærekraftig måte.

En viktig målsetting for havbruksnæringen var lenge bærekraftig volumvekst, med særlig fokus på sjøbasert oppdrett i tradisjonelle merder. Lakselus og mangel på egnet areal er noen av utfordringene som har bidratt til stagnert volumvekst siden 2012. Samtidig har utfordringene også fremmet innovasjon innenfor nye områder. Vi begynner nå å se effekten av innsatsen de siste årene, eksempelvis gjennom offshoremerder, settefiskanlegg for storsmolt, ny teknologi for overvåking og kontroll, samt fullskala landbasert produksjon med både gjennomstrømningsanlegg og RAS-teknologi.

Skal norsk havbruksnæring fortsatt være ledende i et internasjonalt marked er det viktig at vi er i front på utvikling av ny teknologi og nye løsninger – både til havs og på land. Innovasjon, nyskapning og videre vilje til å utvikle havbruksnæringen er en forutsetning for å lykkes. Det er i Norge det skjer, og vi må fortsatt jobbe for å utvikle og tiltrekke oss innovative selskaper og knowhow. Potensialet for eksport av norsk akvakulturteknologi er enormt, og vi må kapitalisere på vårt sterke internasjonale omdømme og kunnskap om oppdrett.

Verdensmarkedet vokser
Blant matproduserende næringer er akvakultur den hurtigst voksende i verden. Internasjonalt vokser havbrukssektoren med syv til åtte prosent i året, og 93 prosent av dette skjer i Asia. Kina alene står for 72 prosent. Samtidig taper Norge markedsandeler i den globale verdenshandelen. Bare et fåtall av OECD-land har hatt tilsvarende negativ utvikling som oss, mens land som Kina og India har fått stadig større markedsandeler.

De senere år har vi også sett en stadig økende trend for å øke selvforsyningsgraden av mat. Både EU, USA og land i Midtøsten og Sørøst-Asia har uttalt dette som mål, og oppdrett, enten på sjø eller land, er sett på som en av løsningene. Som følge av koronasituasjonen vil trenden trolig styrkes i tiden fremover, og behovet for akvakulturteknologi, digitale løsninger og ekspertise innen akvakulturbasert matproduksjon vil akselerere ytterligere.

Samtidig har både noterte og unoterte havbruksselskaper vist en eksepsjonell lønnsomhet, og tiltrekker seg stadig ny kapital. Dette har også smittet over på teknologiselskaper og tjenestetilbydere. Akvakultur og tilhørende teknologileverandører er blant annet klassifisert som en av framtidens viktigste investeringsobjekter av World Ocean Council.

Hvor er vi om 20 år?
Med begrenset adgang til å øke sjøbasert produksjon i eksisterende lakseproduserende nasjoner, ser vi et stadig sterkere ønske om å etablere lakseoppdrett til lands. Landbasert produksjon i USA har fått mye oppmerksomhet, men også Russland, Kina og enkelte land i Europa satser sterkt på ulike varianter av lakseoppdrett. I andre mindre kjente oppdrettsnasjoner, eksempelvis Indonesia og Brasil, er det storstilt satsing på andre arter enn laks. Utfordringen der har vært lav betalingsvilje for lokale arter, men den stadige utviklingen har økt verdien på eksisterende oppdrettsarter samt åpnet opp for oppdrett av nye høyverdi-arter. Dette kan være en stor mulighet for norsk leverandørnæring og et viktig marked i fremtiden.

Den globale satsingen på oppdrettsproduksjon har fått oppmerksomhet i andre teknologinasjoner.Vi ser nå en stadig økende konkurranse innenfor teknologiutvikling. Både fra land som vi tidligere ikke så på som konkurrenter, og innenfor områder hvor vi fram til nå har betraktet oss selv som verdensledende. Eksempelvis utvikler amerikanske selskaper AI-systemer for havbruk, kinesiske selskaper er i full gang med utvikling av offshore-merder, skotske selskaper utvikler merder og fôrflåter og israelske selskaper konkurrerer allerede med norske leverandører innenfor landbasert teknologi.

For å opprettholde vår ledende rolle innen akvakultur, og for Norge som havbruksnasjon, må vi derfor ta en strategisk beslutning på hvorvidt vi skal bruke teknologien, kompetansen og erfaringen vi har på laks, til å også satse på andre arter. Norsk leverandørnæring bør ha som mål å bli en foretrukket leverandør i et internasjonalt voksende marked. Vi må rett og slett bli enige om hvor næringen skal være om 20 år, og jobbe mer strategisk og målrettet med eksport og nye forretningsmodeller, i tillegg til utvikling av teknologien.

Rigget for eksport
Havbruksnæringen er allerede en solid eksportnæring. Vårt høye kostnadsnivå gjør at vi ikke kan konkurrere i lavprissegmenter, men det er viktig å følge nøye med på utviklingen i markedet – blant annet innenfor andre arter enn laks. Samtidig er det viktig å tiltrekke seg kunnskap og attraktiv investeringskapital fra inn- og utland.

Mulighetene for finansiering til gode utviklings- og eksportprosjekter har sjelden vært bedre enn nå, og norske bedrifter må være foroverlent og ta en større andel. Her kan Innovasjon Norge veilede. Som følge av koronakrisen har Innovasjon Norge fått økte rammer for lån og tilskudd til utviklingsprosjekter. Sjømatproduksjon blir også bedre integrert i kommende utlysninger innenfor EUs nye Horisont Europa-program. Det samme gjelder EUs utlysinger innen vekststrategien Green Deal.

En fortsatt innovativ og konkurransedyktig havbruksnæring vil skape attraktive arbeidsplasser og samtidig sikre verden tilgang på framtidig bærekraftig matproduksjon. Nå er tiden inne for en strategisk satsing på å bringe fram nye norske ideer og løsninger, og deretter ta disse ut i verden.