– En veldig inspirerende dag

Studentene Brage Taraldsen og Ingrid Saxvik forteller om hva studentene ønsker seg av næringslivet. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad

Utfordringer, muligheter og samarbeid var tema gjennom hele dagen da høstens Brohodekonferanse ble arrangert.

– Vi har tro på at tverrfaglighet tar oss videre. Innovasjon må skje i et samspill mellom sektorene. Derfor elsker vi Brohode og brohodebevegelsen.

Det sa Siri S. Carlson, direktør i NTNU Havrom, da hun ønsket velkommen til Brohodekonferansen.

Årets konferanse ble arrangert i Trondheim, men det var også mulig å følge konferansen på nett.

Også Kristin Strømskag, ordfører i Frøya kommune, ønsket velkommen. Hun er ikke i tvil om verdien av samarbeid.

– På Frøya har vi tradisjon for tett samarbeid mellom næringsliv, utdanning og forskning. Det er gjennom forskning og utdanning vi kan befeste havbruksnæringen som den viktigste næringen framover, sa Strømskag.

Tare og tropisk fisk

Rhyder Ramos er daglig leder i RhyAkva. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad

Gjennom dagen ble det holdt en rekke foredrag.

– Når det gjelder Havbruk til havs, må vi se biologien i sammenheng med hvordan vi skal forvalte næringa. Det er et enormt potensial i havbruk til havs, sa Jon Arne Grøttum i Sjømat Norge i sitt foredrag.

Rhyder Ramos, daglig leder i RhyAkva, fortalte om selskapets arbeid med tropisk og subtropisk fiskeoppdrett.

– Det er ingen tvil om at vi i Norge har spisskompetanse innen lakseoppdrett. Men vi må se hvordan vi kan spre denne kunnskapen, sa Ramos.

Han fortalte at hans bedrift var pionerer innen grouper-oppdrett.

– Det er stor etterspørsel etter disse artene, men det er dessverre et overfiske av dem. For enkelte arter kan du få en kilopris på 300 amerikanske dollar, fortalte, Ramos.

Jon Funderud i Seaweed Energy Solution holdt et foredrag om deres satsning på tare.

– Vi har jobbet i ti år med å få til taredyrking. Det har vi nå fått til. Tare er framtidens biomasse, sa Funderud.

Han ser en økende etterspørsel etter både tare og kunnskap om tareproduksjon.

– Det er behov for kompetanse over hele linja; biologi, maritim teknologi, prosessteknologi, drift og produksjon, marked og kvalitet, sa Funderud.

– Jeg tror vi kan ta en lederposisjon internasjonalt når det gjelder forskning og utvikling, på flere punkter i verdikjeden, sa han avslutningsvis.

Ideer

Mange studenter hadde også tatt turen til konferansen. Bård Skjelstad i Scale AQ delte derfor noen av sine tanker om samarbeid mellom næringslivet og studenter.

– Vi må ta imot ideene fra studentene. Min erfaring er at de innledende ideene ofte blir revet ned ganske raskt. Det må vi jobbe med.

Skjelstad delte også sine tanker om hvor man går videre etter idéfasen.

– Den innledende entusiasmen må vi dyrke. Men så kommer de neste fasene, og der skal vi prøve å bli enda flinkere. Etter idéfasen må vi tørre å være knallharde. Vi må komme med kritikken. Den neste fasen er hard prioritering og rask levering.

Han kom også med råd til studentene.

– Man blir fort blendet av sin egen idé. Derfor må du spørre, og høre på de svarene du får. Når du får svar, må du også tørre å juster deg og ideen din. Det er sjelden sånn at den neste gode ideen er veldig intuitiv, for da hadde den blitt oppdaget for lenge siden.

– Ha selvtillit, men vær selvkritisk, var Skjelstads avsluttende råd til studentene.

Studentene var godt representert på konferansen. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad.

Dårlig tid

Kari Attramdal, leder for FoU i Nortech og førsteamanuensis II ved NTNU, delte også sine tanker om samarbeid mellom næringslivet og studenter.

– Hos oss får studentene industrirelevant erfaring. De får være der det skjer, og knyttet teori og praksis sammen.

Hun er ikke i tvil om at næringslivet og studentene har mye igjen for å samarbeide, men at det ikke alltid er like lett å få til.

– Problemet vårt er at vi har dårlig tid. Dersom vi får spørsmål om vi har behov for studenter, kan jeg ofte ikke svare fordi jeg da ikke vet om vi har fått støtte til et prosjekt, sa Attremdal.

– Et annet problem er at når det oppstår et behov for studenter hos oss, trenger vi dem ganske raskt. Jeg kan ringe å si til NTNU at vi har behov for tre til fem studenter om en måned, i rundt tre måneder. Da får jeg beskjed om at studentene er opptatt med noe annet. Det er en utfordring som jeg tror flere kan kjenne seg igjen i.

– Vi ønsker å bryne oss

Uka før konferansen hadde studentene blitt utfordret til å se på hvordan næringa kan bruke studenter som en innovasjonsressurs.

Under konferansen presenterte studentene Ingrid Saxvik og Brage Taraldsen det studentene hadde kommet fram til.

– Vi studenter er en ressurs, så bruk oss, sa Saxvik.

En av problemstillingene studentene pekte på, var tilgjengelighet.

– Vi skulle ønske at bedriftene på sine hjemmesider hadde en egen fane for studenter. Da hadde det vært lettere for oss å få et innblikk i hva bedriftene trenger. Der kunne for eksempel bedriftene lagt ut problemstillinger de ønsker og trenger hjelp til å løse. Om det hadde ligget åpent og tilgjengelig, skal dere se at ivrige studenter hiver seg rundt for å bidra, sa Saxvik.

De to studentene lanserte også ideene om en årlig case-konkurranse og gründerkvelder.

– Vi ønsker oss en konkurranse der studenter konkurrerer om å finne den beste løsningen på en case knyttet til næringen. I en slik konkurranse kan vi også få inn studenter fra forskjellige retninger, sa Taraldsen.

– I tillegg er det et ønske om gründerkvelder med forskjellige tema og hvor forskjellige bedrifter kan fortelle litt om seg selv, la han til.

Kommunikasjon

Under konferansen ble det også gjennomført en paneldebatt om hvordan næringslivet bedre kan bruke studentressursene.

Her gjentok Attramdal utfordringen med tid.

– Det må være bedre kommunikasjon og noen som vet hvem bedriftene skal snakke med for å få de svarene de trenger, sa student Elise Wangensteen Eidskrem.

Masterstudent Didrik Ulleberg mente næringslivets utfordring med å få tak i studenter på kort varsel, bør være mulig å løse.

– Vi skal ikke undervurdere studentenes fleksibilitet. Vi er unge og gira på utfordringer, sa Ulleberg.

Under konferansen ble det også arrangert en paneldebatt. Foto: Main Sveinsdotter Lystad.

Gjensidig vinning

Masterstudent Didrik Ulleberg var fornøyd med konferansen. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad.

Etter konferansen var Ulleberg godt fornøyd.

– Det har vært en bra dag med veldig mange interessante foredrag. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til å snakke med bransjen.

Ved tidligere konferanser har det blant annet vært lagt opp til speed dating mellom næringslivet og studentene. Det ble det ikke lagt opp til i år på grunn av koronapandeminen.

Ulleberg er likevel fornøyd med at Brohodekonferansen ble arrangert.

– Jeg tror det er veldig viktig med slike møteplasser som Brohodekonferansen for både studenter og næringslivet. Det har vært et tema i dag om hvordan næringen bedre kan utnytte studentene som en ressurs, og om studentene er en ressurs. Dét tror jeg studentene er. Og jeg tror det er mange i bransjen som ikke er her i dag, men som hadde hatt godt av å være her.

Han tror det vil bli mulig med enda mer samarbeid i fremtiden.

– De siste årene har det blitt bygd mye infrastruktur for å muliggjøre samarbeid mellom studenter og næringslivet.

Ulleberg tror næringslivet får mye igjen av å bruke studenter.

– Jeg tror oppdrettsnæringen har mye å lære av konsulentselskapene. De hiver seg over studentene og bruker dem mye, og det hadde de nok ikke gjort dersom de ikke hadde fått noe ut av det, legger Ulleberg til.

– Hva er de viktigste elementene å få på plass for å få til mer samarbeid?

– Jeg tror studentene er veldig gira. Vi er fleksible og spontane. Jeg tror derfor det ligger mest på NTNU og bedriftene. NTNU må ha et felles kontaktpunkt og samlingspunkt som blir brukt.

Han mener næringslivet må bli flinkere til å tenke langsiktig. På den måten får de bedre utnyttelse av studenter som ressurs.

– Studentene kommer ikke til å gi bedriftene svar på det de må ha svar på . Det må de nesten betale forskere for å finne ut. Har du ikke tid til å vente, kan du ikke få det.

– Men det man kan bruke studentene til, er å få svar på mer dypere, generelle spørsmål som går mer på primærforskning. Næringen burde bli flinkere til å bruk særlig masteroppgaver til å styre hvilken retning forskningen skal gå.

– Uutnyttet potensial

Servicesjef ved Moen Marin AS, Jan-Egil Wagnild tror det er mye uutnyttet potensiale når det kommer til samarbeid. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad.

Servicesjef ved Moen Marin AS, Jan-Egil Wagnild var også godt fornøyd med konferansen.

– Det har vært en veldig inspirerende dag. Det er veldig fint å se de samarbeidsmulighetene som finnes mellom næringslivet og studentene. Jeg tror nok det er et uutnyttet potensial, sier Wagnild.

Han mener det er viktig at næringslivet og studentene møtes ansikt til ansikt.

– Det å få faglig påfyll, bygge relasjoner og blir kjent, tror jeg er med på å få fram nye ideer og samarbeid. Det får man bare til ved at man møtes, tror jeg.

– Hva mener du skal til for å få til mer samarbeid?

– For å få til mer samarbeid tror jeg det er viktig med møteplasser. Samtidig tror jeg det også handler litt om kultur. Man kan tilrettelegge for et samarbeid så mye man vil, men i bunn og grunn handler det om å forstå verdien av et samarbeid. Man må se på samarbeid som en mulighet, i stedet for å se på det som merarbeid for en bedrift.

Han ønsker seg blant annet at lærestedene skal være mer aktive ute i bedriftene, og vise hva som er mulig å få til.

– Det tror jeg vil være med å endre litt holdningene og betraktningene som er i bedriftene, som tross alt er opptatt av daglig drift. Man kan lett få skylapper når man holder på med daglig drift. Jeg tror studenter kan bidra til at bedriftene løfter blikket og ser mer etter muligheter.

– Min er faring er at vi ikke trenger å investere mye tid for å få en gjensidig vinning ved å bruke studenter, legger Wagnild til.

Her kan du se opptak av hele konferansen.

Etter foredragene ble det mulighet for å stille spørsmål. Foto Malin Sveinsdotter Lystad.