Kan kunnskapsdeling påvirke innovasjonsevnen?

Våren 2020 avsluttet Marte Stenbakk Holmeseth sin mastergrad i Industriell Økonomi ved Universitetet i Stavanger med å skrive en masteroppgave med følgende tittel: «Kunnskapsdeling og innovasjon i to norske næringsklynger innen sjømat», – en kvalitativ studie av NCE Seafood Innovation Cluster and NCE Aquatech Cluster.

Hensikten med studien var å undersøke hvordan kunnskapsdeling foregår mellom medlemsbedrifter i næringsklyngene, og om kunnskapsdeling påvirker innovasjonsevnen til medlemsbedriftene. Det ble derfor gjennomført en kvalitativ studie av klyngenes medlemsbedrifter, basert på empiriske data innhentet gjennom intervjuer med noen av medlemsbedriftene.

Oppsummert viser funnene at motivasjon bidrar til kunnskapsdeling, og at kunnskapsdeling og samarbeid oppstår som følge av deltakelse på arrangementer og møteplasser organisert av klyngene. Deling av kunnskap foregår ofte i formelle sammenhenger, men også via digitale plattformer. Studien viser også at slik kunnskapsdeling og samarbeid påvirker innovasjonsevnen til bedriftene. Innovasjonsarbeidet stimuleres gjennom dialog og utveksling av ideer, og innovasjonene skjer ofte i samspill med flere medlemsbedrifter.

Tre kategorier

Funnene som ble presentert er delt inn i tre kategorier; Motivasjon, Kunnskapsdeling og Innovasjon.

Fra NCE Aquatech Cluster var det to medlemsbedrifter som deltok. Begge hadde tidligere vært medlemmer i akvArena og Smart Water Cluster, og gode erfaringer fra de klyngene var motivasjonen for å bli med i NCE Aquatech Cluster. Å ha en felles møteplass, og å være en del av et større miljø og nettverk var blant motivasjonsfaktorene for disse medlemmene. Nye kunder, nye markeder, et stort konkurransefortrinn i næringen og et stort nettverk ble trekt frem som faktorer medlemskapet har bidratt i.

Kunnskapsdeling og samarbeid henger godt sammen, og begge respondentene nevnte klyngearrangementer og bedriftspresentasjoner som gode plattformer for kunnskapsdeling. Det ble spesifisert at presentasjoner fra andre bedrifter om sitt arbeid og kompetanse er svært nyttig for fremtidig samarbeid. Respondentene ser på klyngen som en administrasjon som deler informasjon og oppretter koblinger der det er behov, men selve samarbeidsavtalene gjøres på individuell basis uten klyngens involvering. I studien kommer det frem at dette er først og fremst nyttig for bedrifter som er nyetablerte eller på vei inn i et nytt marked, og at behovet ikke er like stort for godt etablerte bedrifter.

En utfordring som nevnes er samarbeid og kunnskapsdeling med konkurrenter. Tillit kan være en utfordring da man er redd for at ideer skal stjeles fra samarbeidet. Et forslag til tiltak som kommer frem her er å opprette en samarbeidsavtale, i samarbeid med klyngen og samarbeidspartene, med definerte mål og retningslinjer.

I kategorien innovasjon forteller respondentene at klyngeledelsen har et viktig og høyt fokus på innovasjon og innovasjonsprosjekter. Klyngeledelsen gir bedriftene innovasjonsmuligheter som de kanskje ikke ville fått ellers. Klyngen legger til rette for innovasjon, men til slutt er det opp til bedriftene å benytte seg av det.

Kort oppsummert fra svarene til medlemsbedriftene til NCE Aquatech Cluster, kan man si at arrangement, fagdager og andre relevante møteplasser er nyttige for kunnskapsdeling og samarbeid. Deltakelse i klyngen motiveres av nettverksbygging og større tilgang til nye markeder. NCE Aquatech Cluster har et høyt fokus på innovasjon og innovasjonsprosjekter, noe som igjen gjenspeiles i arrangementene som blir brukt til kunnskapsdeling. Samarbeidsprosjekter oppstår ofte innad i klyngen, men da på individuell basis uten klyngens involvering.

Spørreundersøkelse

I tillegg til forskningsintervjuer med seks av medlemsbedriftene i de to klyngene, ble det gjennomført en spørreundersøkelse til de resterende medlemsbedriftene. I spørreundersøkelsen som ble sendt ut til NCE Aquatech-klyngens medlemsbedrifter, svarte på det meste elleve bedrifter på spørsmålene. Antallet svar varierer på de ulike spørsmålene.

På spørsmål om hvilken type klyngemedlem den aktuelle bedriften representerte, svarte 90,9 prosent leverandør, mens 9,1 prosent svarte FoU og utdanning.

I undersøkelsen ble det blant annet spurt om hvilke tjenester i klyngen bedriften benyttet seg av og deltok i. Alle de elleve som deltok i undersøkelsen, svarte at de deltok på partnermøter/medlemsmøter/årsmøter.

På spørsmål om hvilken verdi det har for bedriftene å delta på disse møtene, svarer halvparten at det har stor eller svært stor verdi å delta. Deres motivasjon for å delta handler ifølge undersøkelsen i størst grad om å bygge nettverk med andre selskaper i klyngen, og at det har vært relevante temaer eller program på møtene.

Flere av bedriftene svarer også at de gjennom medlemskap i klyngen har økt kompetansen i bedriften. Flere melder at de selv også bidrar til samarbeid i eller med klyngen. Nesten 73 prosent av respondentene svarer at de har deltatt i ett eller flere konkrete samarbeidsprosjekter med ett eller flere klyngemedlemmer. Samarbeidsprosjektene har igjen vært med på å gi flere av bedriftene økt kompetanse og innovasjonsevne.

Nesten 91 prosent svarer også at de ønsker å ta del i innovasjonsprosjekter som er initiert/tilrettelagt av klyngen, dersom tematikken er relevant.

I undersøkelsen fikk også respondentene mulighet til å komme med innspill til hvordan klyngen kunne bidratt med mer verdi for deres selskap. Her kom det inn tre svar:

«Bedriftene er for lite kjent med hverandre og hva de kan bidra med av løsninger. Det oppleves for tungt å komme i dialog med andre firma på hvordan man sammen kan lage gode løsninger».

«Få flere oppdrettsselskaper mer involvert i møter og prosjekter i klyngen. Få oppdrettsselskapene til å delta oftere i klyngens aktiviteter».

«Flere presentasjoner av bedrifter som er medlemmer for å se kompetanse/innovasjon. Kanskje tilgjengeliggjøre kompetansematrise så man lettere kan ta kontakt for eventuelle samarbeid».