Medvirkning og erfaring er viktig for sikkerheten

Forskere vedNTNU Samfunnsforskning og SINTEF har sett hva som påvirker sikkerheten til ansatte i havbruksnæringen. Foto: SINTEF

Gjennom forskningsprosjektet «Sikrere operasjoner og arbeidsplasser i havbruket», har forskere ved NTNU Samfunnsforskning og SINTEF sett på flere aspekter som kan påvirke sikkerheten til ansatte i havbruksnæringen.

Forskningen viser blant annet at det å la ansatte være med på å utarbeide sikkerhetsrutiner, er viktig for å unngå arbeidsulykker og slitasjeskader.

Rundt 8500 personer jobber i havbruksnæringen i Norge. Studier av oppdrettsnæringen har vist at næringens ansatte er utsatt for arbeidsulykker, og at muskelplager er vanlig. Det har de senere årene blitt mer fokus på HMS, både fra myndighetenes side, men også fra havbruksnæringen selv.

Prosedyrer og risikovurderinger

Forskerne fra NTNU Samfunnsforskning, SINTEF har derfor undersøkt hvordan næringen jobber med HMS for å unngå skader, og hvilke sikkerhetstiltak som fungerer best.

I en studie intervjuet de derfor 35 ansatte i sju forskjellige selskaper. I intervjuene pekte flere på farer knyttet bruk av utsyr og værforhold ved et oppdrettsanlegg.

Det er mange risikofaktorer; båter, utstyr, havet, klemskader, tau, vinsjer, kraner og alt annet, sa en HMS-ansvarlig.

Den store faren er at det er objekter i bevegelse her. Forskjellige ting blir løftet med kraner. I tillegg har vi faren for klemskader, at folk faller og slår seg, og at det er tungt arbeid, sa en driftsleder.

Risikovurderinger og prosedyrer er verktøy som brukes til å øke sikkerheten på en arbeidsplass. De fungerer også som dokumentasjon overfor myndighetene.

I studien kom det fram at flere er usikre på nytten av skriftlige prosedyrer. Noen pekte også på at prosedyrene ble gjennomgått ved opplæring av nyansatte, men at de etter dette blir lite brukt. I tillegg blir overordnede prosedyrer sett på som problematiske når de ikke stemmer over ens med, eller er relevante for det faktiske arbeidet. Det er heller ikke alltid de overordnede prosedyrene klarer å identifisere de faktiske risikofaktorene.

En løsning på dette, som en av intervjuobjektene i studien pekte på, er å få de ansatte med på å utarbeide prosedyrene. På den måten blir sikkerhetsprosedyrene anvendbare for den jobben som faktisk gjøres.

Å gjennomføre risikovurderinger blir i studien sett på som et godt verktøy både av ledelsen og av arbeiderne ved oppdrettsanleggene. Flere svarer at risikovurderinger har ført til endringer i organiseringen, og fører til at både ansatte og ledere sammen reflekterer rundt sikkerhet.

I tillegg fungerer en risikovurdering som dokumentasjon overfor myndighetene.

Rapportering

Det er også gjort en undersøkelse på om størrelsen på et selskap, og selskapets fokus på HMS, har innvirkning på rapporteringen av avvik.

Studien fra 2019 viser at rapporteringen av avvik blir påvirket av selskapets størrelse. Studien viser at det er en tendens til at det blir rapportert flere avvik ved de største selskapene.

Dette kan være relatert til at sikkerhet er mer formalisert, og at større selskaper har flere ressurser til å prioritere sikkerhet for sine ansatte. De kan også ha digitale løsninger, som for eksempel applikasjoner på mobilene, for å internt rapportere om uønskede hendelser. Noen selskaper gir også belønning til oppdrettsanlegg som er gode til å rapportere om nestenulykker eller uønskede hendelser, skriver forskerne i sin konklusjon.

Dersom en bedrift også har fokus på sikkerhet, fører det til mer rapportering.

Dersom de ansatte opplever at ledelsen er opptatt av sikkerheten, og at de selv er involvert i sikkerhetsarbeidet, kan det føre til at motivasjonen for å rapportere avvik øker. Det igjen fører til at den faktiske rapporteringen øker, skriver forskerne videre.

Helseplager

I en studie fra 2019, ville forskerne finne ut om arbeidspress og sikkerhetsklima hadde en innvirkning på arbeidsrelaterte helseplager for risikoutsatte ansatte i oppdrettsnæringen.

Sikkerhetsklima sier noe om oppfatningene de ansatte har av sikkerheten, og hvor høy sikkerhet blir prioritert blant ansatte.

For å få svar på om det er en sammenheng mellom helseplager, arbeidspress og sikkerhetsklima, ble det gjennomført en spørreundersøkelse via telefon med 446 ansatte i oppdrettsnæringen.

Studien konkluderer med at de ansatte har flere selvrapporterte helseplager på arbeidsplasser der de opplever at produksjon og effektivitet blir prioritert høyere enn sikkerhet.

Studien viser også at ansatte ved bedrifter der de ikke blir involvert i diskusjoner om sikkerhet, har en høyere grad av selvrapporterte helseplager knyttet til arbeidet.

– Funnene viser at sikkerhetsklima bør tas i betraktning når det kommer til helseeffekter, konkluderer forskningsartikkelen.

Forskningsprosjektet «Sikrere operasjoner og arbeidsplasser i havbruket» er finansiert av Norges Forskningsråd.

Mer informasjon og alle artiklene fra prosjektet finner du her.