Kronikk: Kan ny havbruksteknologi lære av elbilpolitikken?

Kronikken er skrevet av Kristian Henriksen, klyngeleder i NCE Aquatech Cluster, og ble først publisert i Tekfisk 12. mars 2021. 

Sammenligningen mellom laksenæringen og den «disruptive» innovasjonen i bilindustrien, med Tesla i spissen, er ikke ny.

Den har tidligere blitt tatt opp av både Alf Helge Aarskog, tidligere toppsjef i Mowi og Erik Skontorp Hognes, i Asplan Viak.

En tydelig strategi for økt hybrid- og elbilandel har gitt resultater, og Norge har nå verdens høyeste andel av ladbare biler. Kan tilrettelegging for økt bærekraftig matproduksjon fra havet gi tilsvarende resultater verden rundt?

Sammenligningen er kanskje enda mer dagsaktuelt i dag, med bakgrunn i de pågående utredningene for ny havbruksstrategi.

Kristian Henriksen, klyngeleder i NCE Aquatech Cluster.

Uavhengig av ditt standpunkt i elbildebatten, eller hvilket bilmerke du måtte brenne for, er det vanskelig å forestille seg at dagens elbilmarked og tilhørende teknologier hadde vært det samme uten Tesla. Fra å være et nyopprettet nisjeselskap med teknologiske ambisjoner i 2003, var de i 2020 verdens mest verdifulle bilprodusent – og oppnådde en markedsverdi større enn de ni neste bilprodusentene til sammen.

Tesla ble opprettet som et teknologiselskap, like mye som de skulle være en bilprodusent. På samme måte er norsk laks og tilhørende verdikjeder et sentralt bidrag i utviklingen av verdensledende teknologier, like mye som næringen er eksportør av sunn og bærekraftig mat fra havet.

Der Tesla har drevet elbilrevolusjonen, har Norge stått fremst i oppdrettsutviklingen.

Norge er verdens største marine oppdrettsnasjon, og enn så lenge den globale lederen innen utvikling av oppdrettsteknologi. Akkurat som produsenten Tesla har dratt med seg andre bilprodusenter inn i det som kan sies å være en revolusjon innen elektrifisering av bilindustrien, er det norsk lakseproduksjon som er den største driveren for teknologiutvikling innen global akvakulturindustri.

Mye av suksessen bak norsk laks ligger i samarbeid mellom oppdretter som krevende kunde, en dyktig leverandørindustri og myndigheter som har satt bærekraftig utvikling høyt på agendaen. Når Norge i tillegg kan vise til verdensledende FoU-institusjoner, og ikke minst en helhetlig utdanning fra fagbrev til PhD, er grunnlaget for suksessen lagt. Laks har vist seg å bli en av verdens mest bærekraftige kilder til protein.

Norske oppdrettere stiller høye krav til teknologiske løsninger og er en sterk pådriver for nye innovasjoner som driver bransjen framover. Når de norske selskapene i stadig større grad tar med seg de samme kravene til sine utenlandske datterselskaper, får vi en global effekt av utviklingen her hjemme.

Akkurat som Teslas innovasjoner har påvirket utviklingen i andre industrier, har teknologier og løsninger for lakseproduksjon utviklet i Norge, direkte overføringsverdi til annen marin matproduksjon ellers i verden. Dog er ikke bildet bare rosenrødt. Selv om vi kan skryte av at Norge er den største produsenten, er norsk volumvekst tilnærmet null, og produksjonseffektiviteten synker. Situasjonen nå er at vi snart har fullført et tiår med begrenset vekst i norsk produksjon, samtidig som en rivende global teknologiutvikling skaper stadig flere internasjonale konkurrenter innenfor havbruksteknologi.

Så hva kan vi lære av elbilpolitikken? Jo, se til hvordan de store bilprodusentene nå legger både testperioder og lanseringer til lille Norge. En betydelig andel av den totale elbilproduksjonen blir også solgt i Norge. Dette har gitt en rivende utvikling, hvor Norge har gått foran i global målestokk.

Etter at vi har vært verdensledende både innenfor produksjon av laks og utvikling av havbruksteknologi, begynner vi nå å bli tatt igjen av andre nasjoner. Kan en ny havbruksstrategi bidra til at vi igjen kan ta et kvantesprang og komme mer enn et hestehode foran våre konkurrenter? Ja, det mener vi i NCE Aquatech Cluster at er en klar mulighet. Dette krever samtidig at det tilrettelegges for vekst hos krevende kunder av norsk havbruksteknologi i Norge – en vekst som det har vist seg at er svært viktig både globalt og nasjonalt.

Skal vi lykkes bør det fortsatt sees på muligheten for økt vekst innenfor tradisjonell merdbasert oppdrett, men ikke minst legge til rette for vekst innenfor nye diversifiserte produksjonsformer, slik som lukkede anlegg i sjø, eksponert og offshore havbruk og landbaserte oppdrettsanlegg. På samme måte som Tesla har endret hele den globale bilindustrien, kan norske havbruksleverandører da muliggjøre et globalt skift i den globale matindustrien – med bærekraftig akvakulturbasert matproduksjon fra havet.