Et svært vellykket kapasitetsløft

Brohodekonferansen ble arrangert på Frøya.

Rundt 150 personer deltok på Brohodekonferansen på Frøya i oktober. Det gjør årets konferanse til tidenes største.

Blant de 150 deltakerne var de representanter fra næringslivet, studenter, forskere, elever, lærere og engasjerte samfunnsaktører. For mange av innlederne var det grønne skiftet og kunnskapsdeling et sentralt tema.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik.

– Bærekraftig matproduksjon blir enda viktigere i årene framover. Fisk er, for den som lurer, klimavennlig mat. Trøndelag har som mål å være spydspissen innen havbruksnæringa, og vi tror det grønne skiftet kan bli et «Klondike» for Trøndelag, sa fylkesordfører Tore O. Sandvik i sitt innlegg.

Han snakket også om behovet for arbeidskraft i årene framover.

– Vi trenger at flere studenter blir igjen her i Trøndelag for å hjelpe oss i det grønne skiftet. Arbeidskraft er en knapp resurs, sa Sandvik.

Ønsker ei grønn og bærekraftig næring

Det er ikke bare politikere som er opptatt av at havbruksnæringa skal være bærekraftig, det er også næringa selv.

Olav Andreas Ervik, administrerende direktør i Salmar Aker Ocean.

– Vi ønsker minst mulig fotavtrykk, og mest mulig verdiskapning på laksen vi produserer. For å få til det må vi utnytte norsk spisskompetanse innen teknologi og biologi, sa Olav Andreas Ervik, administrerende direktør i Salmar Aker Ocean.

Han pekte på at etterspørselen etter laks kommer til å vokse, og at dersom næringa skal vokse med etterspørselen, trengs det mer areal.

– Arealveksten er ikke mulig i bare kystnære områder. Derfor må vi begynne å se til havs. Offshore er en ny æra innen havbruk, sa Ervik.

Han pekte også på at med denne utviklingen trengs det også nye teknologiske løsninger.

Ble positivt overrasket over næringa

Under konferansen ble det også arrangert en paneldebatt. Med på debatten var Anne Borg – rektor ved NTNU, Ragnar Sæternes fra SinkabergHansen, Sven Jørund Kolstø i OptoScale, og studentene Hermann Schips og Andrine Bakken.

– Er havbruk noe å satse på?

– Det er det absolutt! Når vi ser den omstillingen vi står ovenfor, er mat fra havet viktigere enn noen gang. Jeg er spent på å høre næringas behov for kompetanse, sa NTNU-rektoren.

– Mat har aldri gått ut på dato, og havbruk er en effektiv måte å produsere mat på, sa Sæternes.

– Om jeg hadde vært student i dag, hadde jeg valgt havbruksnæringa igjen, svarte Kolsø.

Under paneldebatten var også studentenes møte med næringa et sentralt tema.

– Jeg trenger praktisk erfaring, og har derfor tatt kontakt med flere bedrifter. Da jeg tok kontakt, ble jeg svært positivt overrasket over hvor interesserte de var. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at næringa har lyst til å satse på oss unge, og at de tør å gå inn i samarbeid selv om de ikke vet hva resultatet blir, sa Bakken.

Paneldeltakerne som representerte næringa, var i paneldebatten tydelig på at næringa har, og vil komme til å ha, et stort behov for kompetanse og arbeidskraft.

– De presentasjonene vi har sett fra forskjellige bedrifter her i dag, sier mye om hvor avansert næringa begynner å bli. Det er også sånn at vi trenger mange yrkesgrupper i næringa. Vi trenger blant annet arealplanleggere, folk med kommunikasjonskompetanse, og folk som kan forvaltning, for eksempel, sa Sæternes.

Med på debatten var Anne Borg – rektor ved NTNU, Ragnar Sæternes fra SinkabergHansen, Sven Jørund Kolstø i OptoScale, og studentene Hermann Schips og Andrine Bakken. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad.

Toppscore på nesten alle punkt

Forskningsrådets FORREGION-program støtter Brohode Havbruk 2050 som et kapasitetsløftsprosjekt (2018-2024). Kai Mjøsund, spesialrådgiver i Forskningsrådet deltok derfor på konferansen. På konferansen benyttet han anledning til å gi honnør til hva Brohode Havbruk 2050 allerede har klart å få til, og trakk fram de gode resultatene prosjektet fikk i midtbeisevalueringen.

– Brohode Havbruk er et svært vellykket kapasitetsløft, et av de kapasitetsløftene som har fått toppscore på nesten alle punkt, sa Mjøsund.

I midtveisevalueringen står det blant annet:

«Prosjektet er godt i gang med å bygge opp kompetanse som er relevant for det aktuelle næringsliv gjennom å ha skapt god forståelse for hvilken kunnskap næringslivet etterspør. Det kommer tydelig frem at kunnskapen prosjektet tilbyr etterspørres i næringslivet og det har lykkes å utdanne studenter med kompetanse som er relevant for næringslivet».

Rekordmange deltok på høstens konferanse.
Foto: Malin Sveinsdotter Lystad.