25/01/2026

FHF satser på nytt læreverk i sjøbasert oppdrettsteknologi

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) har tildelt 6 millioner kroner til utvikling av et nytt læreverk i sjøbasert oppdrettsteknologi.

Prosjektet skal gi studenter og næringen tilgang til oppdatert, forskningsbasert kunnskap i en tid der teknologiske løsninger og driftsformer utvikler seg raskt.

– De siste ti årene har havbruksnæringen gjennomgått betydelige endringer, blant annet gjennom introduksjon av nye typer flytende havkonstruksjoner som oppfører seg fundamentalt annerledes enn tradisjonelle merdsystemer, sier Professor Pål Lader ved NTNU Institutt for marin teknikk.

Mer komplekse operasjoner

Samtidig har operasjoner og drift blitt mer komplekse, og det stilles høyere krav til en helhetlig forståelse av samspillet mellom konstruksjoner, miljø og operasjoner. Oppdatert og helhetlig læremateriell er sterkt ønsket for å kunne holde tritt med utviklingen.

– Dagens faglærere har i stor grad vært nødt til å basere undervisningen på forskningsartikler og fragmentert faglitteratur. Det har vært et tydelig behov for et samlet læreverk som gjenspeiler dagens og fremtidens teknologi i næringen, sier Prof. Pål Lader, NTNU.

Teknologikompetanse trengs

Universitetene opplever økt interesse for havbruksrelaterte studier. Med strengere krav til bærekraft og sikkerhet etterspør næringen flere ansatte med høyere utdanning og forskningsbasert kompetanse – særlig innen leverandørleddet.

Etter flere satsinger på utdanning og læremateriell innen biologi og fiskehelse, er det gledelig at havbruksteknologi nå står i fokus. Prosjektet «Læreverk om flytende havbrukskonstruksjoner» er tildelt midler for perioden 2026–2028 og skal utvikle et helhetlig og fremtidsrettet læreverk innen sjøbasert oppdrettsteknologi.

 

Lærerverkets oppsett.

 

Bredt samarbeid

Prosjektet ledes av NTNU i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet og SINTEF Ocean.

I tillegg til en trykket og digital lærebok skal konsortiet utvikle en digital ledsager bestående av videoer, animasjoner, datasett, simuleringer og kodeeksempler som skal styrke læringen og knytte teori tettere til praksis.

Oppdrettsselskapene Nordlaks og SalMar vil bidra med tilgang til utvalgte datasett og lokaliteter, observasjon av operasjoner og dialog med fagpersonell for å sikre høy relevans for næringen. Partnerskapet Brohode havbruk vil også være en viktig samtalepartner i prosjektet.

Aktuelt fra bachelor til ph.d.-nivå

Læreverket vil tas i bruk i flere eksisterende fag ved NTNU og UiT, både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Studenter i havbruksingeniør, havteknologi og marin teknikk vil delta i pilotering og evaluering av materialet gjennom prosjektperioden.

Ambisjonen er at læreverket skal være institusjonsnøytralt og tilgjengelig for et bredt spekter av utdanningsmiljøer.

– Med tydelige forkunnskapskrav og læringsstier skal materialet kunne tas i bruk også ved andre universiteter og høyskoler, samt av utenlandske aktører. Formidling vil skje gjennom etablerte fag- og bransjearenaer som Aqua Nor, TEKMAR og ulike klynge- og universitetsnettverk. Læreverket vil være tilgjengelig både på norsk og engelsk, sier Alexandra Neyts, prosjektleder ved NTNU.

En egen arbeidspakke skal også tilrettelegge materialet for bruk i fagskoler, videregående opplæring og etter- og videreutdanning. En veileder vil vise hvordan det digitale læreverket kan anvendes av lærere, instruktører og kursansvarlige utenfor universitets- og høyskolesektoren.

Styrker konkurransekraft

For havbruksnæringen innebærer prosjektet økt tilgang på ingeniører og teknologer med relevant, forskningsbasert kompetanse. Dette vil bidra til høyere faglig kvalitet, bedre samsvar mellom utdanning og faktiske behov, og redusert risiko for feilinvesteringer i ny teknologi.

– Prosjektet vil styrke næringens samlede kompetanse og bidra til bærekraftig vekst, samtidig som det understøtter Norges posisjon som en verdensledende havbruksnasjon, sier Neyts.

Prosjektet ledes av Alexandra Neyts (NTNU), i samarbeid med Pål Lader og David Kristiansen (NTNU) og Karl Gunnar Aarsæther (UiT). Forfatterne av læreverket vil ha ansvar for løpende oppdatering av innholdet i takt med ny kunnskap og teknologisk utvikling.