– Nærings-Ph.D. er et konkurransefortrinn

– Nærings-Ph.D.-en handler om bruk av serious game som organisasjonsverktøy, forteller Hakvåg.

Det er hans kollega Håvard Almås som er bedriftens kandidat. Han tar Ph.D i samfunnsvitenskap ved NTNU.

Serious gameing er spill som er utviklet med tanke på andre ting enn ren underholdning.

– Det blir bruk som et læringsspill og simulering. Samtidig ser vi at serious games kan brukes til mer enn opplæring. Det kan blant annet brukes til å endre kultur, til å få ut forskningsdata, eller stresstest av brukerscenarier, sier Hakvåg.

Han forteller at Nærings-Ph.D.-en ikke er næringsspesifikk, og metoden de utvikler kan derfor brukes på mange områder.

– Havbruksnæringen er bare et av flere områder hvor serious games kan brukes.

– Billig markedsføringsgrep

Hakvåg er ikke i tvil om at det er en fordel at bedriften har en Nærings-Ph.D.

– På grunn av dette har vi et tungt vitenskapelig fundament. Det gir oss et konkurransefortrinn. Vi kan ikke alltid konkurrere på pris, men vi kan konkurrere på det vitenskapelige grunnlaget. Om vi skal komme noen vei, kommer vi mye lengre ved å si at vi har vitenskapelig bevis, i stede for å si «vi tror at …» og så videre. Å ha vitenskapelig tyngde er også veldig viktig med tanke på at vi også jobber internasjonalt. sier Hakvåk.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det er et økonomisk motiv bak å ha en Nærings-Ph.D. Det er helt klart et billig markedsføringsgrep, legger han til.

Han har også sett at det å ha en Nærings-Ph.D har vært viktig for å få tilslag på andre prosjektsøknader.

– Vi har flere prosjekter gående, og vi har sett at det har styrket søknadene våre at vi kan vise til en nærings-ph.d. Et eksempel er Horisont-prosjekter. Der teller det ganske tungt å ha en nærings-ph.d.

I tillegg ser han at erfaringene og resultatene fra Nærings-Ph.D.-en også kan brukes i andre prosjekter.

– Det er tung «spillover» fra Nærings-Ph.D.-en til andre prosjekter. Det er selvfølgelig bare positivt for oss.

Få ansatte er ingen hindring

Et av kriteriene Forskningsrådet stiller for en Nærings-Ph.D. er at søkebedriften må ha minst to ansatte i 100 prosent stilling. Kandidaten kan være den ene av de to ansatte.

– Hvordan er det å ha en Nærings-Ph.D. i en bedrift med bare to ansatte?

– Det er helt genialt! Det er alltid lurt å ansette noen som er flinkere enn deg selv. Du lærer noe hver dag, og skal man utvikle seg, må man fortsette å lære, sier Hakvåg.

– Jeg vil si at det å ha en Nærings-Ph.D. er en av mine bedre avgjørelser. Det fordrer jo selvfølgelig at man er heldig med kandidaten. I mindre bedrifter er man avhengig av å ha en kandidat som tør å ta plass. Det gjør Håvard, legger Hakvåg til.

– Har du noen råd til andre som vurderer en Nærings-Ph.D.?

– Start med en bacheloroppgave, og gå gradvis oppover. Det er en ressurs å få inn unge folk. Tilby dem oppgaver du selv ikke klarer å løse.

– Jeg vil nesten si at det er galskap å ikke ha en Nærings-Ph.D. Det er så mange fordeler med det, legger han til.