Tre suksesskriterier for en nærings-ph.d.

Våren 2021 blir den tradisjonelle Brohodekonferansen erstattet med en serie lunsjwebinarer. Tema for første lunsjwebinar var nærings-ph.d.

Kari Thyholt, prosjektkoordinator og fagansvarlig i NCE Aquatech Cluster, startet webinaret med å gi en kort innføring i nærings-ph.d., og noen tips og råd. Hun la særlig vekt på viktigheten av at bedriftene legger til rette for kandidaten.

– Det er veldig viktig med god kommunikasjon, og å huske at kandidaten er en vanlig ansatt, sa Thyholt.

– Bedriftene må også ta høyde for at utgiftene knyttet til en næring-ph.d. kan bli høyere enn det som er rammen fra Forskningsrådet. Er bedriften for eksempel langt unna et universitet, kan det blir ekstrakostnader knyttet til leie av kontorplass og hybel til kandidaten, la hun til.

Thyholt trakk også fram flere fordeler ved en nærings-ph.d., og at både bedriften, kandidaten og den gradsgivende institusjonen kommer positivt ut av en nærings-ph.d.

– Den gradsgivende institusjonen får mer næringsrettet forskning. Bedriften får grundig forskning de kan bruke, og kandidaten får spisskompetanse og erfaring, sa Tyholt.

Suksesskriterier

Under lunsjwebinaret deltok også Lisbet Staume fra Norges Forskningsråd. Hun fortalte blant annet om de tre suksess de har identifisert i forbindelse med en nærings-ph.d.

– Det første suksesskriteriet retter seg mot bedriften. Vi ser at det er svært viktig at prosjektet er godt forankret hos arbeidsgiver. Det er også viktig at bedriften forstår hva en doktorgrad innebærer og arbeidsmengden det betyr for kandidaten, sa Straume.

Det andre suksesskriteriet handler om samarbeid mellom partene.

– Vi oppfordrer til tett og godt samarbeid mellom bedrift, kandidat og gradsgivende institusjon. Det er viktig for å skape en felles forståelse for prosjektet, sa Straume.

– Det tredje kriteriet er faglig nettverk. Det viktigste er at kandidaten er en del av fagmiljøet ved gradsgivende institusjon. Dette er grunnen til at vi stiller krav om at kandidaten skal ha kontorplass hos gradsgivende institusjon, forklarte Straume.

Virkemiddel til samarbeid

Med på lunsjwebinaret var også Tor Grande – prorektor for forskning ved NTNU, og Turid Rustad – professor ved NTNU.

–  For oss er det viktig å tenke på nærings-ph.d. som et virkemiddel til samarbeid mellom næringsliv og universitet. For oss er det viktig å samarbeide med næringslivet og få innsikt i næringslivets forskningsbehov, sa Grande.

Han mener nærings-ph.d. er et spesielt godt verktøy for små og mellomstore bedrifter.

–  Ordningen legger til rette for mindre bedrifter som ikke har så mye erfaring med forskning og forskningsmiljøet.

Rustad pekte på nærings-ph.d. som en god mulighet for kunnskapsdeling og samarbeid.

–  En av nærings-ph.d.-kandidatene her hadde knyttet til seg sju masterstudenter.

Fra bedriftens ståsted

En nærings-ph.d. skal være på 36 måneder, og kan gjennomføres på tre eller fire år. I treårige prosjekter jobber kandidaten 100 prosent med doktorgradsprosjektet. I fireårige prosjekter jobber kandidaten 75 prosent av tiden med doktorgradsprosjektet, og 25 prosent av tiden med andre oppgaver i bedriften.

Jørgen Krokstad er fagekspert på marine konstruksjoner hos Nordconsult. Han anbefaler at en nærings-ph.d. blir gjort over fire år.

– Sitter du i et konsulentselskap bør man ta fire år. Da sørger man for at kandidaten også får jobbet litt i bedriften, sa Krokstad.

Han mener også at bedriftene som skal gjennomføre en nærings-ph.d. bør ansette kandidaten i en fast stilling.

–  Nærings-ph.d. handler om å skaffe forskningskompetanse. Jeg vil anbefale alle bedrifter å ansette kandidater fast, slik at kompetansen blir værende i bedriften, sa Krokstad.

– Bredere faglig kompetanse

Med på lunsjwebinaret var også Anne Kristine Grostøl Hansen. I fjor fullførte hun sin nærings-ph.d. i samarbeid med Biomar og NMBU.

– Den erfaringa jeg nå har fått gjennom nærings-ph.d. har gjort meg til en bedre forsker, en bedre prosjektleder og prosjektsamarbeidspartner. Jeg har fått bredere faglig kompetanse ved at jeg jobbet med et område som jeg hadde lite erfaring og kompetanse på fra før, fortalte Hansen.

Hun fortalte at hennes nærings-ph.d. har styrket både hennes og Bimars kontaktnettverk.

– Dette gir grobunn til videre samarbeid, sa Hansen.

Samtidig var det noen utfordringer på veien.

– En utfordring var publisering av resultater og tilbakehold av resultater, med tanke på kommersiell verdi. Men vi var fast bestemt på at vi skulle publisere, og fant løsninger, sier Hansen.

Hvorfor nærings-ph.d.?

Mot slutten av lunsjwebinaret ble det åpnet for å stille spørsmål. En av deltakerne lurte på hva som er de beste argumentene overfor bedrifter om hvorfor de bør gå inn i en nærings-ph.d.

– Dersom en bedrift trenger forskningskompetanse, er det mye lettere om man allerede har en fot innen forskning og akademia, svarte Grande.

– I det øyeblikket en bedrift skal starte med noe nytt, har de behov for forskning. Bedriften har da to muligheter: Få hjelp utenfra, eller bygge kompetansen internt. Om man har intern forskningskompetanse, kan bedriften bruke denne kompetansen neste gang de skal starte med noe nytt og utvikle seg videre, svarte Krokstad.

Dersom du har noen spørsmål om nærings-ph.d., ikke nøl med å ta kontakt. 

Flere lunsjwebinar

Allerede sjuende april er det klart for et nytt lunsjwebinar. Tema er da oppgavesamarbeid.

Lunsjwebinarene er gratis og er åpent for alle.