– Dersom en nærings-PhD handler om praktiske løsninger, blir det mer interessant for industrien

Arun Kamath er forsker ved Institutt for Bygg og Miljøteknikk ved NTNU.

Han ønsker å få i gang en nærings-PhD om hydrodynamikk, hvor de blant annet skal se på bølgebelastningen på havmerder, hvilke fortøyninger havmerder trenger og hvordan kan fortøyningen designes for å tåle ekstremvær.

– Dagens merder befinner seg i dag stort sett inne i fjordene. Der er bølgene på rundt en til to meter. Skal merdene flyttes ut i havet, må de tåle vesentlig høyere bølger. For å få til det, må man designe merder som tåler den bølgebelastningen, sier Kamath.

– Industrien ser selv for seg å etablere større merder på havet, og derfor må vi se på dette med bølgebelastning, legger han til.

At merdene skal tåle høye bølger, er bare en side av saken.

– Vi vil også se på hvordan fisken reagerer på de kraftige bølgene som slår mot merdene.

Når har vi gjort mye modellutvikling for å beregne krefter, se på interaksjonen av nett og bølger, bevegelsen av hele fortøyningen og hele merden.  Nå ønsker vi å bruke dette til å designe de nye merdene som trengs til havs, sier Kamath.

– Det er stor interesse for landbaserte løsninger. På det området trenger man mye mer informasjon om hvordan vann best resirkuleres, hva slags vann vi har, hvor må avløpet være og hvor ofte må det luftes. Dette var også et tema det ble snakket om under Brohodekonferansen i oktober, så det er et veldig relevant tema.

Designtenkning

André Liem, førsteamanuensis ved Institutt for Design ved NTNU. Han ønsker å samarbeide med næringslivet om nærings-PhD om blant annet strategisk design, systemdesign og designtenkning.

– Når det gjelder systemdesign ønsker vi ikke bare å se på det tekniske systemet, men mer rettet mot det sosiale- og brukerrettede systemet av forskjellige aktører som er med i prosjektet og prosessen, sier Liem.

Et annet område er designtenkning.

– Når man tar et designtenkning-perspektiv, handler det ikke bare om å se på noe fra en sluttbrukers perspektiv, men fra forskjellige interessenters perspektiv. Det tror jeg kan være spesielt interessant for akvakultur, fordi der er det både leverandører, underleverandører og en mer business to business måte å jobbe på.

Liem mener nærings-PhDer om designtenkning i norsk havbruk vil være med på å skape gode, fremtidige ledere i næringen.

– Det er masse kunnskap i norsk havbruk og akvakultur. Og det er et stort potensial når det gjelder å få folk som jobber i næringen til å oppgradere seg. Personer som jobber med strategisk design eller strategiutvikling, er gode kandidater til å etter hvert ta på seg lederansvar.

– PhD er ikke bare en grad, men er noe som gjør deg i stand til å tenke annerledes enn andre. En person som tar en slik nærings-PhD får trening i refleksjon. Personen har gjennom PhD-en fått god trening i å se problemstillinger fra forskjellige perspektiv. Det vil igjen føre til at den som har tatt graden, senere er bedre i stand til å ta lederstillinger, legger han til.

Praksisbasert PhD

Ved Institutt for Design ved NTNU, er det nå mulig å ta en praksis-PhD. Liem mener en kombinasjon av praksis-PhD og nærings-PhD vil være ideelt.

– Kombinasjonen synes jeg er fordelaktig for industri, spesielt for konsulentbedrifter. Dette fordi tidligere gjennomførte og framtidige prosjekter da kan brukes som «data» å reflektere på. Det betyr at kandidaten ikke trenger å gjøre så mye ekstra arbeid utenom sitt vanlige designarbeid. Man trenger ikke å gjøre en separat empiriske datasamlingsprosjekt.

Liem er nå på utkikk etter bedrifter og kandidater som kan være interessert i et samarbeid som kombinerer praksis-PhD og nærings-PhD.

– Hvis en bedrift har identifisert seriøse kandidater som ønsker å oppgradere seg, jobber jeg gjerne med dem å utvikle en søknad rettet mot Norges forskningsråd.

– Kan brukes

Både Liem og Kamath ble kjent med muligheten for nærings-PhD gjennom Norges forskningsråds hjemmeside.

– Å overføre kunnskapen fra vår grunnforskning til noe som kan brukes, er grunnen til at vi mener nærings-PhD er viktig, og veldig interessant for oss, sier Kamath.

– Nå har vi kommet dit at vi har et sluttprodukt som kan brukes som anvendt forskning. Modellene vi har utviklet kan brukes til praktiske problemstillinger.

Han mener praktiske problemstillinger er veien å gå for å få til samarbeid med næringslivet.

– Dersom en nærings-PhD handler om praktiske løsninger, blir det også mer interessant for industrien.

Kamath tror også at samarbeid mellom universiteter og næringslivet også er med på å skape nye ideer.

– Når du samarbeider med noen du vanligvis ikke jobber med, får du nye ideer. Det kan igjen føre til ny grunnforskning. Forskningen kan gå videre ved å lære om nye problemstillinger industrien har, og kan se på denne problemstillingen fra en annen innfallsvinkel.

Han er også opptatt av at den kunnskapen man får gjennom en nærings-PhD, skal kunne brukes av flere i ettertid.

– Det som er viktig å tenke på når det kommer til nærings-PhD, er hvordan den ansatte kan videreføre den kunnskapen hen har fått gjennom sin stilling, og hvordan den kunnskapen kan brukes når samarbeidet er over, sier Kamath.

• LES OGSÅ: Studentene var viktig under oppstarten av Optoscale.

Langsiktige løsninger

Liem har en oppfatning av at næringslivet kjenner til ordningen med nærings-PhD.

– Likevel tror jeg mange er reserverte når det kommer til å faktisk gjennomføre det. En av grunnene er at det vil bety mye ekstra arbeid for kandidaten. En annen utfordring, fra bedriftens perspektiv, er spørsmålet om støtte. Norges forskningsråd gir maksimum 50 prosent støtte til totale kostnaden av å ha en PhD-kandidat, som også inkluderer lønn, basert på statens-, og universitetsbetingelser.

– Jeg tror næringslivet er interessert i å være med i slike prosjekter, men at det oppleves som ressurskrevende for dem. Det er noe jeg kan forstå, da det er snakk om et treårig prosjekt. Tre år føles nok veldig lenge for dem, sier Kamath.

Liem er også av den oppfatning at næringa ikke tenker like langsiktig som det forskere gjør.

– Når man har system- og strategisk design som perspektiv, oppleves det som at næringslivet er mer interessert i å løse kortsiktige problemer. De vil gjerne at studenter skal løse en spesifikk problemstilling. Når jeg kommer inn med et mer innovativt prosjekt innen strategisk design, er det ganske nytt for dem. De ser ikke hva som kan være den langsiktige verdien for dem.

Kommunikasjon

Både Liem og Kamath deltok under Brohodekonferansen som ble arrangert i oktober. Kamath synes det er viktig med slike møteplasser for næringslivet, utdanningsinstitusjoner og studenter.

Kamath mener det er viktig at næringslivet blir klar over hvilke muligheter de har når det kommer til samarbeid.

– Under Brohodekonferansen ble det sagt at masterstudenter blant annet kan velge masteroppgaver ut ifra en liste. Denne listen bør flere i industrien være interessert i å være en del av. Så dersom noen har en problemstilling som kan passe for en masteroppgave, bør de sende den inn for å havne på lista med mulige masteroppgaver.

– Hva tenker du forskningsmiljøet får ut av et samarbeid med næringslivet og industrien?

– Det er rett og slett at forskningen din faktisk blir brukt til noe. Det er alltid noe nytte i det som blir forsket på, og det handler om å bruke denne forskningen til noe praktisk, sier Kamath.

Norges forskningsråd har løpende søknadsfrist for nærings-PhD. Her finner du mer informasjon om ordningen, samt søknadsskjema.