– Kunstig intelligens kan hjelpe fisken, samfunnet og miljøet

25. og 26. oktober gikk Brohodekonferansen 2023 av stabelen for ellevte gang. Salen var fylt med folk fra næringa, akademia, virkemiddelapparatet, politikere og studenter.

– Vellykkede løsninger forutsetter at vi alle tar del i å utvikle disse løsningene. Derfor må vi møtes på slike arenaer som Brohodekonferansen er, sa Siri Carson, direktør for NTNU Havrom.

– Digitalisering og KI er store temaer. Det er trygt å vite at morgendagens arbeidstagere jobber godt med dette, sa Strømskag.

Både hun og Carson var spesielt glade for at så mange studenter deltok på konferansen.

– Digitaliseringa krever at opplæringen og kunnskapen oppdateres, på alle nivå. Dette er det offentliges ansvar, sa Strømskag.

– Havet byr på store muligheter, dersom vi vet å behandle det på en skikkelig måte. Digitalisering kommer med nye utfordringer. KI må håndteres av mennesker med både praktisk og etisk kompetanse, sa Carson.

Kapasitetsløftet Brohode Havbruk 2050 går mot slutten. Derfor jobbes det nå med å finne ut hvordan arbeidet skal videreføres. Dette var noe fylkesordfører Tomas Iver Hallem også pekte på i sitt innlegg.

– Prosjektet er et samarbeid. Dette har vært en suksess, og vi må derfor sette oss sammen for å finne ut hvordan vi skal ta dette videre, sa Hallem.

Hvordan bruke digitalisering?

– Vi trenger ressursene fra havet, men vi er også en trussel for de samme ressursene. Derfor må vi få til en samhandling, sa Bente Pretlove, programdirektør for Ocean Space i DNV.

Hun pekte på at man ser en økning av konsumet av sjømat i alle regioner i verden, utenom to. Den største økningen er i Midtøsten og Nords-Afrika.

– Vi ser at vi går fra 30 millioner tonn produsert sjømat i 2020, til 60 millioner tonn i 2050. Ser vi på villfangst så ligger det på 100 millioner tonn. Og samtidig vet vi at vi har høstet det vi kan når det kommer til villfangst, dersom det skal gjøres på en bærekraftig måte.

Veksten må derfor skje innen produksjon, ikke villfangst. I produksjonen vil digitaliseringen bli viktig.

– Skal vi se på akvakultur i et digitalt perspektiv, må vi løfte blikket og se akvakultur i helhet. Da vil vi se et mulighetsrom og mange arenaer.

Deretter pekte hun på områder hvor digitalisering allerede blir brukt, eller vil få stor betydning i årene framover.

– Det ene er diagnostikk. Hvordan kan vi bruke AI og maskinlæring for bedre beslutningstaking? Med AI kan vi få bedre prediksjon, og mindre håndtering av fisk. Et annet område er autonome systemer, som vil være viktig for sikkerheten på eksponerte lokasjoner, sa Pretlove.

Hun pekte også på bruk av AI for bedre kontroll på produksjon og kontinuerlig overvåkning, tracking av verdikjeder, og til slutt datadeling og datafangst.

– Denne dataen må omsettes, sånn at vi faktisk kan bruke den til å ta beslutninger, sa Pretlove.

Selv om digitalisering gir mange muligheter, pekte Pretlove på det hun mener er risikoer ved digitalisering.

– Vi begynner å ta beslutninger på helt andre type systemer. Vi går fra fysiske systemer, som for eksempel en merd, til heldigitale systemer som for eksempel en digital tvilling av en merd, sa Pretlove.

– Derfor er vi i DNV veldig opptatt av at man må ha tillit til de digitale systemene og at de faktisk fungerer som antatt, la hun til.

Kilde til innovasjon

– For en læringsarena denne konferansen er!

Det sa Jo Øvstaas fra HUB Ocean da han entret scenen. I sitt innlegg viste han frem to eksempler på hvordan HUB Ocean deler data, og hvordan de skaper økt innsikt med data.

– Antarktis er et sårbart økosystem hvor krillen er av interesse for langt flere enn fiskere. Derfor er det viktig at krillen forvaltes på en god måte, og her kommer data inn, forklarte Øvstaas.

Forskningsskip bruker ekkolodd for å søke etter blant annet krill i Antarktis.

– Dette er ganske store datamengder som streames inn til skipene. Ut ifra disse dataene kan man gjøre biomasseestimater. Vi i HUB Ocean bidrar med å tilgjengeliggjøre disse dataene via vår plattform. Alt dette gjøres med åpen kildekode, slik at det kan benyttes av andre også, sa Øvstaas.

I tillegg viste han fram HUB Oceans lusedataplattform.

– Her kommer det data inn fra Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Sjømat Norge. Disse dataene sammenstilles slik at man kan få en god oversikt, sa Øvstaas.

Han pekte også på at innsamling av data vil bidra til innovasjon.

– I Ocean Data Platform tar vi inn åpne og lukkede datasett fra hele verden. Det gir enorme muligheter når det gjelder å innovere, koble sammen datastrømmer og bygge avanserte prediksjonsmodeller for å forstå hva som skjer i havet.

– Må ha en blomstrende leverandørindustri

Etter mange spennende innlegg ble konferansen avsluttet med en panelsamtale med Bård Skjelstad i Aqua Gen, Hans V. Bjelland – styreleder i NCE Aquatech Cluster, og Siri Carson – NTNU Havrom. Tema for samtalen var veien videre.

– Disse dagene har vært et utrolig bra bilde på hva som må til for at vi lykkes fremover. Vi er ulike grupper som har ulik kompetanse, og det å spille på hverandres kompetanse blir viktig også framover, sa Bjelland.

– Som styreleder i NCE Aquatech Cluster så er jeg opptatt av at dersom vi skal lykkes, må vi ha en blomstrende teknologi- og tjenesteleverandørnæring. Vi andre må bidra til at de lykkes, for hvis de ikke lykkes, klarer vi heller ikke med teknologiomstillingen som må til, la Bjelland til.

– Vi er nå i en overgangsfase, og det blir derfor viktig å se på hva som er viktigst å ta med videre når vi nå går ut av Forskningsrådets finansiering. Det har vært mye snakk om at betingelsene endrer seg for næringa, men det er også viktig å huske at betingelsene for forskningsseksjonen også er endret.

Derfor må vi jobbe sammen og rigge oss på nytt, sa Carson.

– Ferdig snakket – dette er den kuleste møteplassen gjennom hele året. Jeg har vært på mange konferanser opp gjennom årene, og de fleste av dem er veldig kjedelige. Dette er mye artigere, og det er mye på grunn av de relasjonene vi etablerer og fordi det er en helt spesiell forsamling her hvert eneste år. Det er jo også hele kjernen i Brohode, sa Skjelstad.

Han lot seg også inspirere av studentene som deltok under årets konferanse.

– Det må være en eller annen synergi, for jeg synes studentene blir enda flinkere, mer rett i ryggen og enda mer innsiktsfull for hvert år som går. De imponerer meg hvert år – mer og mer.

Se hele eller deler av konferansen

I tillegg til HUB Ocean, DNV, politikere og den avsluttende paneldiskusjonen, ble det mange spennende innlegg denne dagen.

Studentene presenterte resultatene av sine oppgaver, Lisa-Victoria Bernhardt i DNV ga et innblikk i DigiHeart-prosjektet, NTNU-professor Yngvar Olsen snakket om Nye digitale metoder for overvåking av miljøforhold i akvakultur, paneldebatt om bruk av IT ved merdekanten, Tommy Ole Olsen i

Endeveaour Management fortalte om sin nærings-phd, Landbrukets Dataflyt delte sine erfaringer med arbeid fra dataflyt og datadeling i landbruket, og Jon Alte Gulla ved SFI NorwAI snakket om Industriell innovasjon i kunstig intelligens.

Ønsker du å se hele eller deler av konferansen, finner du opptak av den her.