TELLUS

Mål for prosjektet

Hovedmål:

• Å skaffe til veie kunnskapsbasert underlag for å akselerere implementering av bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen.
• Å peke på ytre faktorer som påvirker telleresultatene, samt komme med forslag til hvordan man kan skal håndtere effekten av disse gjennom å standardisere metoden for hvordan automatisk luseregistrering skal gjennomføres, gjennom feltforsøk med ulike bildebaserte teknologier.

Delmål 
1. Å teste ulike bildebaserte systemer plassert samtidig på samme sted i merd og vurdere resultatene med hensyn til samvariasjon og trendutvikling.
2. Å vurdere automatiske registreringer opp mot tradisjonelle, manuelle registreringer.
3. Å kartlegge miljømessige faktorer som kan knyttes opp mot utslag i registreringene.
4. Å kartlegge effekt av vertikal plassering av kamera i merden.
5. Å konkretisere innspill til deler av innhold i ny norsk standard for luseregistrering.

Bakgrunn

Det er mange fordeler med automatisk lusetelling og Mattilsynet ønsker teknologien velkommen, men mangel på referansestandarder og rammeverk for godkjenning gjør det krevende å implementere teknologien i næringen. Luseregistrering foregår i henhold til Luseforskriften og er fortsatt basert på manuelt uttak og registrering, men i en prøveperiode har Mattilsynet gitt midlertidige tillatelser til maskintelling til leverandører som har dokumentert sin teknologi i henhold til “Veileder for søknader om nye metoder for telling og rapportering av lakselus”, Mattilsynet april 2020.

Mange faktorer påvirker resultatet av automatisk luseregistrering, og det foreligger per i dag ingen standardiserte krav for godkjenning av systemene eller protokoll for hvordan maskinell luseregistrering skal gjennomføres. I januar 2023 startet Standard Norge opp standardiseringsprosjektet (SN/K 613) der det utvikles en Norsk Standard for håndteringsfri luseregistrering i akvakultur. Det er mange tematiske koblinger mellom standardiseringsprosjektet og det planlagte forskningsprosjektet og prosjektet ønsker å bidra til økt forståelse og kunnskapsbasert underlag i denne prosessen. Prosjektet vil også kjøres parallelt og i tett samarbeid med prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881).

Forventet nytteverdi

På kort sikt
• Forskning har en sentral rolle i alle standardiseringsprosjekter og er grunnleggende for standarders innhold og kvalitet. Det er ønskelig at standarder inkluderer nyeste forskning, og standardisering er en god måte å operasjonalisere forskningsresultater på. Forskning kan eksempelvis validere metodikk som er beskrevet i en standard. Ved at flere teknologier testes opp mot like faktorer i en og samme studie, vil en med større sikkerhet demonstrere hvilke faktorer som kan påvirke måleusikkerheten mest. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gode, anonymiserte eksempler til bruk i standardiseringsprosessen.
• Dokumentert underlag vil hjelpe Mattilsynet og leverandørene i prosessen med å godkjenne bildebaserte teknologier.
• For leverandører i ressursgruppen: Prosjektet blir en arena for erfaringsoverføring som direkte kan utnyttes til å forbedre teknologiene. Hver enkelt vil få ny dokumentasjon og avdekke forbedringsmuligheter.
• Alle øvrige leverandører vil kunne ta i bruk kunnskap som formidles utad.
• Oppdrettere: Objektiv dokumentasjon av luseregistreringer foretatt av forskjellige leverandører under tilnærmet like betingelser vil generelt gi oppdrettere større trygghet i forståelsen av prestasjonen og modenheten til automatiske lusetellere. De vil kunne tolke disse opp mot manuelle registreringer og øke forståelsen rundt lusesituasjonen i eget anlegg.

Les mer om prosjektet på FHFs hjemmeside.