– Å ha kontroll på antall laks er viktig

Det var det sentrale spørsmålet da oppdrettsnæringa, forvaltningen og leverandører var samlet til seminar i september.

Kontroll på antall fisk har vært et tema som næringa selv har vært opptatt av lenge. Det var også etter ønske og oppfordring fra næringa selv, at FHF-prosjektet PRESAL – presisjon i antall laks, ble startet (se faktaboks nederst).

 

Større nøyaktighet

Engasjementet rundt temaet og prosjektet ble heller ikke mindre etter at Fiskeridirektoratet kom med forslag til ending i akvakulturregelverket. Mange oppdrettere bet seg merke følgende endringsforslag:

«Ny §37b Krav til nøyaktighet i antall fisk skal lyde:

Antall fisk i hver produksjonsenhet skal til enhver tid kunne angis med en nøyaktighet på mindre enn ± 1 %. Kravet gjelder for laks og regnbueørret».

Dette endringsforslaget har fått mange til å reagere, og går rett inn i kjernespørsmålene til PRESAL-prosjektet: Hvilket potensial er det for nøyaktig kontroll av antall laks? Hva er et realistisk krav å stille når det kommer til antallskontroll?

 

Trenger mer kunnskap

For å belyse mulighetene og utfordringene med antallskontroll, ble hele verdikjeden invitert til PRESAL-seminaret.

– Å ha kontroll på antall laks er viktig, og det er et viktig tema for oss.

Det sa Erik Vikingstad, seniorrådgiver i Fiskeridirektoratet.

– Vi føler at næringa har god kontroll på størrelsen på fisken, men antall fisk ser vi at er en stor utfordring, sa Vikingstad.

Han forklarte at det er flere grunner til at antallskontroll er et viktig tema for direktoratet.

– Departementet har bedt oss om å se på hvor mye svinn det er, hvorfor det er svinn, og hva som kan gjøres for å unngå eller få ned svinn. Når du ikke vet hvor mange fisk du har, er det også vanskelig å beregne svinn.

– Dette blir igjen et problem når det kommer til gjenfangst etter en rømming, la Vikingstad til.

Selv om endringsforslaget fra Fiskeridirektoratet ligger på bordet, var Vikingstad tydelig på at direktoratet ønsker å sette realistiske krav.

– Vi må ha et regelverk som næringa har mulighet til å følge. Når vi skal snakke om forskrifter og forskriftsendringer, må vi jobbe ut fra kunnskap, og den kunnskapen er for dårlig i dag, sa Vikingstad.

– Dette er en felles problemstilling, og vi har mye fellesinteresser her. Vi ønsker å komme med et fornuftig rammeverk, la han til.

 

– Urealistisk

En av dem som kom med et høringssvar på forslaget til forskriftsendringen, var Sjømat Norge.

De svarte blant annet dette på forslaget om en nøyaktighet på én prosent.

«Sjømat Norge er enig med Fiskeridirektoratet i at det er nødvendig og formålstjenlig å sikre kjent nøyaktighet for antall fisk i produksjonsenhet. Ut fra dagens tilgjengelige teknologi og driftspraksis framstår dessverre det foreslåtte kravet til nøyaktighet på produksjonsenhetsnivå som urealistisk og ikke etterlevbart i praksis».

– Det er ingen tvil om at næringa har et genuint ønske om en mer nøyaktig telling. God telling vil bidra til kunnskap for optimalisering av drift og logistikk, fra rogn til salg.

Det sa Brit Uglem Blomsø, fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge, under sitt innlegg.

– Hvorfor er telling så vanskelig? Det telles fisk av en rekke ulike årsaker. Det telles i alle produksjonsfaser, det telles på ulike måter, under ulike forhold og av ulike aktører. I tillegg skjer telling ofte samtidig med andre arbeidsoppgaver, forklarte Blomsø.

 

Forskjellige faser – forskjellige problemstillinger

En oppdrettsfisk er gjennom mange faser i løpet av sitt liv. Hver av disse fasene har ulike problemstillinger å ta hensyn til når det kommer til antallskontroll.

Derfor var aktører fra de forskjellige fasene invitert til seminaret for å fortelle hvordan de jobber med antallskontroll.

– Utfordringen med telling starter når vi etter vaksinering skal fordele fisk fra et kar over i to kar. Det er umulig å telle én og én. Vi må ha bedre tellere, og utstyr som er til å stole på.

Det sa Inger Lise Breivik fra Bremnes Seashore om utfordringene med antallskontroll i settefiskfasen.

– Feil antall fisk i karene skaper en del utfordringer, og vi ønsker oss derfor bedre kontroll på antallet fisk, sa Breivik.

Når fisken har kommet til sjøfasen, er det også viktig å vite hvor mange fisk det er i en merd. Samtidig er det viktig at alle operasjoner, inkludert telling, skjer så raskt og skånsomt som mulig.

– Hva vil bedre antallskontroll gi oss?

Spørsmålet kom fra Dani Edvardsen fra Salmar.

– Det vil gi oss bedre kontroll på operasjoner, noe som igjen gir bedre fiskevelferd. I tillegg vil vi slippe unødvendig lang trenging av fisken, og god sekundering på antall og biomasse ved slakt, sa Edvardsen.

 

Teknologiske løsninger

I tillegg til forskning, arbeid med datainnsamling og digitale standarder, jobber flere selskaper direkte eller indirekte med løsninger for telling av laks. To av disse er Flatsetsund Engineering og Optiscale.

– Vi mener generelt at en foto-teller gir god nøyaktighet, sa daglig leder i Flatsetsund Engineering, Lars Georg Backer.

– Samtidig vet vi at dårlige forutsetninger betyr dårligere tellinger. Dårlige forutsetninger kan for eksempel være lav hastighet på vannet, at fisken kommer i klaser, luft og urenheter, dimensjoneringen av rørgatene og innblanding av andre arter, la han til.

Deretter fortalte Sven Jørund Kolstø, daglig leder i OptoScale om deres målesystem.

– Det heter BioScope, og brukes til å måle vekt, adferd og lus på fisken. Med BioScope kan vi måle 50 000 godkjente fisk hver dag i ei merde.

Formålet med BioScope er ikke først og fremst å telle antall fisk, men de har likevel mulighet til å komme med en antallsestimering.

 

Hvordan få bedre kontroll?

Det er ingen tvil om at alle ønsker bedre antallskontroll – i alle faser. Hvordan får vi til det?

Det jobbes i flere retninger. PRESAL-prosjektet er en del av dette, og et annet forskningsprosjekt som nå pågår er SINTEF-prosjektet AquaGraph. Der jobber de med grafdatabaser for visualisering og optimalisering av akvakulturproduksjonsprosesser.

Under seminaret fortalte Kristian Blom i NCE Seafood Innovation om AquaCloud.

– Vi har mye data i denne næringen, og vi må se på disse dataene i felleskap. Det er også mange som jobber med sensorikk, men få som jobber med analyse. Derfor må vi i tiden framover få på plass mer analyse, og vi må få opp delingen av informasjon, sa Blom.

 

Om PRESAL – presisjon i antall laks

FHF-prosjektet PRESAL – presisjon i antall laks, ledes av SINTEF Ocean, med NCE Aquatech Cluster og NCE Aquaculture som prosjektpartnere. Sjømat Norge, Frøy ASA, Letsea AS, Mowi ASA, Lerøy Midt AS, Sinkaberg-Hansen As og Fiskeridirektoratet er alle med i referansegruppa.

Prosjektets hovedmål er å undersøke hvilket potensial det er for nøyaktig kontroll av antall laks i sjøfasen.

Delmål

1. 1. 1. 1. Å dokumentere hva som er mulig nøyaktighet med dagens tilgjengelige metoder for kontroll av antall laks gjennom produksjonen under realistiske arbeidsforhold.
         2. Å kartlegge påvirkningsgraden til viktige feilkilder i tellenøyaktigheten, både under kontrollerte forhold og gjennom vanlige arbeidsoperasjoner med brønnbåt.
         3. Å identifisere og evaluere hvilke tiltak (organisatoriske, teknologiske og operasjonelle) som kan bidra til økt nøyaktighet og/eller komplementere bruken av dagens teknologier.

Les mer om prosjektet her.