– Den beste biprodukttransformasjonen vi kan gjøre

– Krom er et utfordrende miljøtema, og det er veldig i gråsonen. Har du på deg noe av skinn, er det krom-skinn. Krom er et grunnstoff, noe som betyr at det ikke vil brytes ned. Det store problemet med det, er at det er så bra at skinnene ikke brytes ned, og får dermed et plastlignende problem, og skinn blir spesialavfall, sier Olsen.

Han er masterstudent i Ocean Resources ved NTNU.

– Derfor prøver vi å finne en erstatning til krom, som både har et bedre miljøfotavtrykk, samtidig som det ikke mister kvaliteten som krom kan oppnå så lett, legger han til.

For han var dette en naturlig problemstilling å ta tak i.

– Hvordan oppdrettsindustrien kan få mest mulig verdi ut av biproduktene, har vært et tema vi har snakket mye om ved NTNU Ålesund, sier, Olsen.

Han mener Norsk oppdrettsnæring er veldig flinke til å utnytte restråstoff, men mener samtidig det er mer å gå på.

– Jeg mener at det å lage lær av skinnene, fra dyr som blir brukt til mat, er den beste biprodukttransformasjonen vi kan gjøre. Det som ellers ville blitt brukt som fiskemel elle kastet, blir gjort om til et av de mest ettertraktede luksusproduktene som er å tilby. Dette er et materiale som kan, hvis vi gjør det helt riktig, bli helt nedbrytbart. Skinn tåler enormt med slitasje, beholder sine egenskaper fra -100 til over 200 celsius og “puster” på lik måte som Gortex, sier Olsen.

Plante- og slakteriavfall

Interessen for lakseskinn og problematikken rundt krom, startet da han tok en bachelor i Biomarin innovasjon ved NTNU Ålesund. Der startet han og noen studenter fra markedsføring og ledelse å se på problemene med krom innen skinn.

– Da vi gjorde lit research oppdaget vi stoff som kan gå sammen å erstatte krom. Vi begynte å se på hvor disse bindingene og stoffene kom fra, forteller han.

Svaret viste seg å være plante- og slakteriavfall.

– Vi har kjørt tester på begge deler, og fikk positive resultater. Vi fant ut at vi kunne lage høykvalitets-garvemiddel, og at vi kunne prosessere det vi hentet ut ekstrakt fra, til andre kjemikalier som kan brukes i en symbiose med kjemikaliene fra planteavfall til å oppnå en bedre helhetlig effekt, sier Olsen.

Mål om egen start-up

Etter at han var ferdig med bacheloren, gikk Olsen videre til en master.

– Da jeg starter på masteren, ville jeg bli bedre på skinn og forstå det bedre. Ved å gjøre ta master, får jeg fordelen med å lære meg vitenskapelig arbeidsmetode og biologi. Det hjelper meg å øke utnyttelsen av norske biprodukt, og jeg opparbeider meg kompetanse jeg kan bruke i en start-up.

Dette arbeidet har ført han til start-upen Norsk Fjordskinn AS.

– Der jobber jeg med noen fantastiske folk. Jeg lager skinn, setter opp forsøk for å best mulig kunne sammenligne stoffer, og til slutt tester vi stoffene.

Målet er å starte en egen start-up.

– Det er noe vi skal prøve på når jeg er ferdig med mastergraden. Vi er forberedt på at det kan gå skeis – kun 20 prosent av bedrifter som blir startet i Norge overlever. Samtidig er vi rimelig sikre på at det skal gå bra, men er forberedt på at det ikke gjør det. Vi skal i hvert fall gjøre et forsøk.

Han mener det også er marked for en slik start-up.

– Etter samtaler med markedsaktørene, alt fra garveri til leverandørene våre av avfall, har vi fått tilbakemelding om at dette er et marked med et stort potensial. Om vi kan bruke bindinger i skinnet, som bevarer kvaliteten og gjør at det brytes ned av seg selv, har vi vunnet for forbrukeren og miljøet. Dersom garverier slipper å bruke krom, får de også en lettere avfallshåndteringsprosess.

– Vi vinner også når det gjelder skinnallergi, for mye skinnallergi er forårsaket av krom. Én prosent av verdens befolkning har krom-allergi, legger han til.

Han mener det også er penger å hente på å bruke nettopp lakseskinn.

– Tenk om vi får 5-10 prosent mer ut av den norske laksen? Det er snakk om mye penger.

– Hva mener du blir de største utfordringene med en start-up?

– Den største utfordringen blir først og fremst å få etablert test-fasiliteter. Vi må få inn utstyr for å få gjort testene, og for å få et kvalitetssvar.