– Vi ønsker havbruksnæringa mer på banen

Stolradene var fylt opp i konferansesalen på Britannia Hotel da startskuddet for Årssamling 2022 gikk 8. mars. Hovedtemaene for konferansen var kunnskap og løsninger for framtiden, mangfold, ressurser og ressursutnyttelse.

– Det er fantastisk å stå her etter to år med pandemi. Det er en glede, og den gleden skal vi ha med oss.

Det sa leder i Sjømat Norge Havbruk Midt, Alf Jostein Skjærvik, da han åpnet konferansen sammen med Karl Almås, styreleder i NCE Aquatech Cluster.

– Samtidig er vi inne i den 13. dagen med invasjon av Ukraina. Det fordømmer vi på det sterkeste. Samtidig skal vi huske at mange av de selskapene som er representert her har medarbeidere fra mange land, også land som er involverte i denne krigen. Disse medarbeiderne må vi nå ta ekstra godt vare på, sa Skjærvik.

Kvinner i næringa

Under konferansens første dag ble det satt fokus på kvinneandelen i havbruksnæringa. Trude Olufsen, prosjektleder og forretningsutvikler i AKVA group har jobbet mange år i næringa, og delte sine erfaringer.

– Jeg opplevde det å komme inn i næringa, som kvinne, som veldig greit, egentlig. Så er det kanskje sånn at når du har fått vært en stund i en såpass mannsdominert næring, så får man reflektert litt, sa Olufsen.

– Jeg har alltid følt at jeg har blitt tatt imot i næringa. Jeg føler ikke at det å være kvinne ikke har gitt meg større utfordringer. Men når man blir eldre så ser man kanskje de strukturene som er, og utfordringene med dem, la hun til.

Regionleder i Sjømat Norge Midt, Randi Grøntvedt ledet samtalen, og stilte spørsmålet: Trenger vi egentlig å snakke om kvinnesak i 2022? Før hun ga ordet til Olufsen, svarte hun på sitt eget spørsmål.

– Ja, vi gjør det. Når det gjelder lønn har forskjellene gått ned. Men når det gjelder kvinneandel i næringa, og spesielt lederstillingene, har vi en lang vei å gå. Til og med industrien har en bedre kvinneandel enn det havbruksnæringa har.

Det sa Olufsen seg enig i.

– Det er få kvinner i leverandørindustrien. Vi finner mange kvinner innen fiskehelse for og den typen aktiviteter. Innen teknologibedriftene er det færre. Det som bekymrer meg mest, er at det er så få kvinner i ledende stillinger – det er bare trist. Det er ikke sånn at det er færre lederkandidater blant kvinner. Når næringa ikke velger disse kvinnene, går de glipp av mange talenter.

Med på samtalen var også Alf Jostein Skjærvik.

– Når jeg ser dem som tar utdanning inne havbruk, så er mange av dem jenter. Og jeg tror næringa nå har blitt mer attraktiv for kvinner. Jeg opplever at det er en endring på gang, og jeg er optimist. Samtidig tror jeg dette er noe vi må være bevisst på, sa Skjærvik.

Kunnskap og løsninger for framtiden

Ny kunnskap og nye løsninger for framtiden er alltid et viktig tema når NCE Aquatech og Sjømat Norge Havbruk Midt arrangerer konferanse.

En av foredragsholderne rundt dette temaet var Even Søfteland, som snakket om forskningsprosjektet Salmon Tracking 2030.

– Gjennom dette forskningsprosjektet merker vi flere tusen fisk i året, og overvåker bevegelsen. Vi ser blant annet på vandringsmønstre, utvandring og tilbakevandring av laks og sjøørret, sa Søfteland.

Han presenterte også noen foreløpige resultater fra forskningsprosjektet

– De foreløpige resultatene viser at det er registrert mer sjøørret i elvene enn tidligere antatt, og at det registreres tilbakevendt laks på nivå over «glansdagene» på 60- 80-tallet, sa Søfteland.

I tillegg fikk deltakerne høre Jan Grimsrud Davidsen, forsker ved NTNU, fortelle om forskning på sjøørretens bevegelser, og Helge Klungland ga et innblikk i arbeidet til Sporbarhet As.

På tampen av første konferansedag var fokuset løsninger for framtiden. Her fikk bedriftene SeaRas, Safepath og Leatsea presentere sine løsninger, før Tonje Osmundsen fra NTNU Samfunnsforskning avsluttet dagen med å dele kunnskap om det norske tillatesessystemet.

Fra dødfisk til måltider

Bedre ressursutnyttelse og sirkulære verdikjeder er en svært viktig nøkkel i fremtidens industriutvikling, også i havbruksnæringa. Et av selskapene som har dette høyt oppe på agendaen er SinkabergHansen.

– Bærekraft, biologi og ressursutnyttelse er svært viktig for oss. Vi er opptatt av at fisken både overleve og ha det bra. Derfor er samarbeid mellom biologer og teknologer svært viktig, og vi mener det er masse å hente innen biologi og teknologi.

Det sa Ketil Rykhus, samfunnskontakt i SinkabergHansen.

De er også opptatt av å utnytte de ressursene en har.

– Vi må håndtere dette med dødelighet. Om vi omsetter antallet dødfisk til måltider, blir det utrolig mange måltider som går til spille. Derfor jobber Sinkaberg Hansen mye med dette.

Plast og gjenvinning

En annen utfordring i næringa er plastavfall. Derfor ble Henrik Lund fra SINTEF og Eli Ullern fra NTNU invitert til konferansen for å snakke om forskningsprosjektet POCOplast.

– Vi ser at gjenvinningsgraden av plast er lav. Og vi har sett et behov for å kunne utnytte det som i dag blir sett på som avfall, som en ressurs, sa Lund.

Gjennom prosjektet er det utarbeidet en rapport: Fra oppdrettsplast til verdi.

– Det er lav gjenvinningsgrad, og det skylles blant annet at der for få seriøse aktører som kan gjenvinne plasten, og det handler om geografi. I tillegg er det en manglende materialoversikt og det er en stor utfordring når man kommer over i bruksfasen. Man må vite at tilgangen på materialet er stabil. Vi har også sett at bransjestandarder kan være en show-stopper, sa Lund.

– Vi ønsker å redusere bruk av plast, men på den andre siden ønsker vi å ta i bruk den plasten som allerede er der. Det er i tråd med tanken i en sirkulærøkonomi. Men hva skjer når vi utvikler forretningsmodeller for bruk av det som har blitt sett på som avfall? Dette kan være vanskelig å håndtere for aktørene, sa Ullern.

I rapporten kommer de med noen anbefalinger:

• Utvidet produsentansvarsordning
• Digitalisering av produksjonsinformasjon
• Skjerping av myndighetskrav for utsortering av plast.

Jakten etter nye råvarer

Er norske fôrråvarer en realitet? Hvordan står det til med fôrfaktoren? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt under dag to av konferansen. Heldigvis er det mange som jobber med dette. Oda Skognes Høyland delte i sitt foredrag kunnskap om hvordan BioMar jobber med nye råvarer, Ida Aursand fra SINTEF ga et innblikk i siste nytt fra prosjektene SusFeed og AlgOpti, mens Lars Kyllingstad fortalte om fremtidens biomarine ressurser og SFI Harvest.

Gjennom disse foredragene ble det tydelig at det er fortsatt en del å jobbe med når det kommer til fôr.

– Av to millioner tonn fôrråvarer til Norsk laks i 2020, var åtte prosent norske ingredienser, sa Aursand.

– Vi trenger flere fra havbruksnæringa

Trøndelag er Europas gastronomiregion i 2022. Hva betyr det for havbruksnæringa? For å snakke om dette inviterte vi May Britt Hansen, leder av Trøndelag – Europas matregion. Hun hadde et klart budskap.

–  Vi ønsker havbruksnæringa mer på banen!

Hun ba også næringa se til andre matprodusenter.

–  Vi kan bli flinkere på å fortelle for fisken kommer fra. De som lager ost og grønnsaker er veldig flinke på dette, og de er utrolig flinke til å presentere produktene sine.

Hansen bemerket også at Trøndelag ikke har en egen sjømatfestival.