Hvordan er det å være nærings-ph.d.-kandidat?

Anne Kristine Grostøl Hansen var allerede ansatt i Biomar og hadde jobbet som forsker i noen år da hun valgte å videreutvikle seg med en nærings-ph.d.

– Etter å ha jobbet som forsker i flere år, får man prøvd seg på mange ulike prosjekter. Men det er lite tid til å fordype seg i noe av det man jobber med. Dette var hovedfokuset mitt da jeg begynte; at jeg ville bli «ekspert» på noe, få tid til å ta et dypdykk i et tema som jeg synes er interessant, sier Hansen.

Hvordan var veien til å ta en nærings-ph.d.?

– Hele den reisen, hvordan og hvorfor jeg tok en nærings-ph.d., er en konsekvens av hele min reise fra jeg sluttet med hovedfag på Brattøra, til jeg endte opp i R&D hos Biomar. Hovedfaget ble tatt i samarbeid med NTNU og SINTEF og jeg peilet meg inn på akvakultur. Jeg tok hovedfag i akvakultur, men i løpet av studiet var det ikke lagt opp til at studentene fikk komme ut og besøke anlegg eller bli introdusert til mennesker som jobbet innenfor de forskjellige områdene av næringen.

– I løpet av hovedfaget skjønte jeg at da jeg var ferdig ønsket jeg å komme meg ut i næringen for å få en bedre forståelse av denne. Faktisk åpnet det seg en mulighet før jeg var ferdig med hovedfaget. Det var en jobb i AKVAsmart, som nå er AKVA group. Her fikk jeg reise mye både i inn- og utland som konsulent innen diverse software for både produksjons- og utstyrskontroll. På denne måten fikk jeg en bedre forståelse for næringen som helhet. Etter hvert begynte jeg å savne å jobbe mer direkte med biologien. På bakgrunn av det søkte som forskningskoordinator i Biomar, med ambisjon om senere å bli forsker.

God kommunikasjon om forventinger er viktig

Hvordan var gjennomføringen av graden?

– Jeg skrev min egen problemstilling i samarbeid med veiledere på NMBU og BioMar. Fordi jeg allerede hadde jobbet som forsker, hadde jeg en idé om hva jeg hadde lyst til å forske på og var derfor primus motor for søknaden. Jeg hadde en formening om at skulle jeg klare å gjennomføre en slik nærings-ph.d., trengte jeg en veileder hos den akademiske partneren, som kommuniserer klart og tydelig på en måte som jeg forstår og på samme tid som setter tydelige krav. Jeg hadde en klar formening om at jeg gjerne ville ha Åshild Krogdahl som veileder, og heldigvis sa hun ja. Den faglige kompetansen, og ikke minst hvordan Åshild og hennes gruppe helt fra første stund, har fått meg til å føle meg som en del av gruppen. Selv om jeg store deler av tiden har fysisk vært et annet sted, har vært en av de viktigste faktorene for at jeg kom meg i mål.

– Jeg var så heldig å få to barn underveis. Det førte nå med seg både fordeler og noen ulemper, men alt i alt så opplevde jeg at det gikk veldig fint. Planlegging og god kommunikasjon om forventninger var viktige faktorer for meg.

– En utfordring som jeg opplevde, var bedriftens tilbakeholdelse av viktige resultater som førte til forsinkelser i gjennomføringen av graden min. Basert på min erfaring tenker jeg dette er et veldig viktig scenario å gå gjennom sammen med akademiske partner og bedriften for å forhåpentligvis legge føringer som mest mulig legger til rette at det ikke vil føre til et problem for studenten som for eksempel et forsinket ph.d.-løp.

Hun mener det er viktig å være tett på det akademiske miljøet.

– Det å sitte for seg selv kan bli ensomt. Det er derfor viktig å være sin egen drivkraft.

Mindre alene med en god oppfølgingsplan

Hun opplevde å få god oppfølging hele veien, både fra institusjonen og selskapet.

– Det viktige er at de er tilgjengelige. Det er likevel viktig å merke seg at det er ikke de som skal drive prosjektet, man må drive det selv. Man må stå på selv, men det skal ikke være vanskelig å få oppfølging når man har behov for det.

Her mener Hansen at det er fint med en god oppfølgingsplan. Fordi man står litt mer alene fordi man gjerne i store deler av graden kanskje er fysisk på en annen plass enn den akademiske partneren.

– 25 prosent av graden kan benyttes til andre oppgaver i bedriften. Ulempen her er at man fort kan bli fanget i annen jobb.

Det er en erfaring Hansen har tatt med seg.

– Erfaringsmessig synes jeg at jeg har lært veldig mye! Oppgaven og resultatene har vært en viktig oppgave for næringen. Med tanke på den akademiske partneren (NMBU), hadde vi hatt et langt samarbeid fra tidligere, og har fortsatt et godt samarbeid med dem. Det samarbeidet gjennom nærings-ph.d.’en har vært bra for å knytte enda tettere kontakt. Erfaringsmessig har det å jobbe så tett med akademisk partner ført til nye metoder og ny kunnskap på et nytt område. Disse lærdommene tar jeg med tilbake til firmaet, sier Hansen.

Intervjuet ble gjennomført av Ellie Johansen, Kari Thyholt og Marit Bull i regi av prosjektet Brohode Havbruk 2050.

Dersom du vil vite mer om nærings-PhD ordningen så gjerne meld deg på webinar den 3. mars HER.