Kartlegger energibehovet langs kysten

– Vi skal både kutte utslipp og bygge ny industri, og for havbruksnæringa betyr det overgang
fra diesel til fornybare alternativer på fartøy og anlegg like hurtig som næringa bygger nye
slakteri og landbaserte oppdrettsanlegg. Dette betyr økt behov for kraft, og ikke minst en
forutsigbar tilgang på kraft.

Det sier Thomas Bjørdal, leder av klyngen RENERGY (Renewable Energy Cluster).

Status er at kraftnettet langs kysten av Trøndelag og Nordland henger etter.

– Det er krevende å prioritere investeringene i nok nett og ikke minst nok effekt hurtig nok,
selv i dag. Hvis vi legger til en elektrifisering av fossil drift tilsvarende 55 prosent innen 2030,
kan det se svært utfordrende ut. Men det trengs mer samordnet og detaljert kunnskap om
hvor behovet kommer først, og hvor nettet mangler kapasitet, sier Bjørdal.

Derfor går NCE Aquatech Cluster, Havbruksnettverk Helgeland og RENERGY nå sammen for å
kartlegge både energibehovet og energitilgangen langs kysten.

– I 2019 la regjeringen fram mål om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen
2030, noe som i praksis betyr at også havbruksnæringen må over til fartøy som benytter
fornybar energi, i stedet for fossil energi. Det igjen forutsetter at fartøyene har tilgang på
fornybare energikilder langs kysten.

Det sier Kristian Henriksen, leder av NCE Aquatech Cluster.

– Havbruksnæringa har i tillegg være svært proaktiv for overgang til fornybar energi på
fôrflåtene, herunder både landstrøm og diesel-elektrisk drift med batteripakker som dekker
behovet store deler av døgnet. Samtidig har det vært jobbet intensivt med nye løsninger som
tar ned det totale energibehovet, eksempelvis ved fôring, fortsetter Henriksen.

– Utfordringen er nå at linjekapasiteten begynner å begrense videre elektrifisering. Både av
fôrflåter, fartøy og ikke minst utbygging av ny industri ute på kysten, avslutter han.

– Overgangen må skje samtidig

I Trøndelag og Nordland er de store kraftlinjene bygd i innlandet, mens langs kysten møter
havbruksnæringen og tilhørende maritim sektor stadig større utfordringer når det gjelder tilgang til
fornybar kraft.

– Så godt som alle nye fartøy har dieselbatteri-fremdrift, altså lavutslipp, og det utvikles rene
batterielektriske – og hydrogenelektriske nullutslippsfartøy som sjøsettes i løpet av de neste
par årene. Både eksisterende og de nye fartøyene trenger tilgang til strøm der de før har
klart seg med diesel, på både havner og mindre landbaser. Dette henger sammen,
utbyggingen av nettet må skje parallelt med utrullingen av nye fartøy, og elektrifisering av
resterende oppdrettsanlegg, sier Bjørdal.

RENERGY, NCE Aquatech Cluster og Havbruksnettverk Helgeland sluttførte i fjor prosjektet «Energi i
Havbruk». Med i prosjektet var også representanter fra maritim sektor langs kysten.

– Beskjeden fra næringa selv er klar og tydelig; Det er et sterkt behov for en oppdatert og
helhetlig kartlegging av energibruk i havbruksnæringen, og hvordan næringens behov kan
møtes med fornybare energikilder, sier Henriksen.

Fire millioner kroner

Fylkespolitikerne i både Trøndelag og Nordland ser også behovet for en energikartlegging langs
kysten, og begge fylkeskommunene støtter prosjektet. Det gjør også Sparebank 1 SMN og Sparebank
1 Nord-Norge. Det gir prosjektet en ramme på fire millioner kroner, og skal gå over to år.

– Gjennom prosjektet skal vi blant annet kartlegge nett, energibehov, effekttilgang,
driftsmønster for ulike fartøy, og anlegg knyttet til både sjøbasert og landbasert oppdrett. I
tillegg skal vi kartlegge kaier og havner med tanke på tilgjengelighet og bruk, forklarer Ann
Merete Brevik Havbruksnettverk Helgeland.

– Til sammen vil dette resultere i et beslutningsgrunnlag for utvikling av ny energiinfrastruktur
på kysten av Trøndelag og Nordland. Dette er noe som ikke finnes i dag, og er helt
avgjørende for omstillingen til fornybare energikilder langs kysten, legger Brevik til.