Vi kan ikke tillate at antall ulykker vokser sammen med havbruksnæringa

Denne kronikken er skrevet av Kari Thyholt i NCE Aquatech Cluster, og Alexandra Neyts, prosjektleder for Brohode Havbruk 2050. Kronikken ble først publisert av Tekfisk, 14. november 2021.

Kunnskap og kompetanse er et viktig våpen på veien mot ei tryggere havbruksnæring. Heldigvis er denne kunnskapen nå blitt lettere tilgjengelig.

Hvor viktig det er å ha fokus på HMS, varierer mye fra yrke til yrke. Havbruksnæringa er ei næring der det er behov for et stort fokus på akkurat dette – både for dagens og fremtidens ansatte.

Faktum er at de ansatte i akvakulturnæringa har et av Norges mest risikable yrker. Ifølge SINTEF er det bare fiskere som har et farligere yrke. Samtidig er dette ei svært viktig næring for landet, og ei næring med et stort vekstpotensial. Derfor haster det å få ned antallet ulykker.

Vi kan ikke tillate at antallet ulykker vokser sammen med næringa. Resultatene fra forskningsprosjektet om sikkerhet i havbruket indikerer at sikkerhetsstyringen stort sett er god, men at en del må forbedres.

I en HMS-undersøkelse i 2016, også den gjennomført av SINTEF, fikk 447 ansatte ved oppdrettsanlegg og servicefartøy spørsmål om blant annet trivsel og sikkerhet på arbeidsplassen. I undersøkelsen fortalte deltakerne at de hadde god helse og høy trivsel på arbeidsplassen.

Selv om det var mange positive funn i denne undersøkelsen, viste den også at det er rom for forbedring. Undersøkelsen viste at det var en høy forekomst av nestenulykker. 76 prosent av deltakerne svarte at de eller deres kolleger hadde opplevd nestenulykker, altså hendelser som kunne ført til personskade, i løpet av de siste to årene. I tillegg er et av funnene i ovenstående forskningsprosjekt at produksjon kunne gå foran sikkerheten som følge av mangelfullt vedlikehold og opplæring.

Med resultatene fra SINTEFs forskningsprosjekt vet vi litt mer om hvor skoen trykker når det gjelder ulykker i havbruksnæringa. Første skritt mot et tryggere arbeidsmiljø er kunnskap. Kunnskap om sikkerhetsstyring og HMS må også være godt forankret i hele organisasjonen, ikke bare ute på merdekanten.

At ansatte skal føle seg trygge på jobb, er et innlysende argument for at næringa må jobbe kontinuerlig med sikkerhetsstyring og HMS. Et annet argument, som det kanskje er lett å glemme, er rekruttering.

For å sikre den kompetansen næringa trenger, må rekrutteringsarbeidet startes tidlig. Tanken på en fremtidig jobb som er risikabel, kan imidlertid skade attraktiviteten og dermed bremse rekrutteringen.

Et annet viktig argument for å heve kompetansen og kunnskapen om sikkerhet i havbruket, er fiskevelferd og rømming. Årsaken er at de operasjonene som medfører forhøyet risiko for personskade, også er de operasjonene som har forhøyet risiko for fiskerømming.

Dersom en bedrift har god kunnskap om sikkerhet og HMS, samt gode systemer for å identifisere risiko, får både de ansatte og fisken det bedre. Fokus på sikkerhet minsker derfor risikoen både for ansatte og fisken.

Heldigvis er sikkerhet noe næringa selv er opptatt av, og ønsker mer kunnskap om. Kunnskapsløftet Brohode Havbruk 2050 fungerer som en brobygger mellom næringa, studenter og akademia. For å få til det, må en vite hva slags behov næringa har. Næringa har ytret et behov for mer kunnskap om sikkerhetsstyring og risikoanalyse – og det har Brohode Havbruk gjort noe med.

For et år siden utarbeidet og opprettet Brohode Havbruk 2050, i samarbeid med fagmiljøet på NTNU og NTNU Videre, et etter- og videreutdanningskurs i sikkerhetsstyring og risikoanalyse i havbruket. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne var svært gode, og derfor gjennomføres kurset nå på nytt.

Vi vet at næringa er opptatt av sikkerheten til sine ansatte, og håper derfor mange benytter muligheten til å tilegne seg ny, relevant, forskningsbasert og næringsrettet kunnskap om sikkerhet. På den måten bidrar man til en sikker arbeidsplass for både dagens og fremtidens ansatte i næringa.

Foto: Regine Dotset Ringerud/NTNU.