22/05/2025
Nye funn utfordrer strategien med nedsenkbare oppdrettsanleggAv Lars Bugge Aarset/Fremtidens industri
Ny forskning fra NINA og NTNU viser at det kan være mer lakselus på større dyp enn nær overflaten.
Oppdrettsnæringen har de siste årene satset tungt på nedsenkbare merder i kampen mot lakselus. Tanken har vært at dypere vannlag vil skjerme fisken fra lusepåslag som typisk oppstår nær overflaten. Nå viser ny forskning at bildet er mer sammensatt enn tidligere antatt.
Mer lus i dypet enn antatt
– Våre siste studier tyder på at det faktisk kan være mer lakselus i dypet enn i overflaten, sier seniorforsker Frode Fossøy ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fossøy og kollegene har gjort nye målinger som antyder at lakselus kan opptre i høyere tetthet på dypere nivå enn tidligere kartlagt, noe som utfordrer deler av dagens strategi.
– Vi har egentlig veldig lite data på hvordan larvene til lakselusa fordeler seg i vannmassene i ulike fjordsystem. Vi har rett og slett ikke hatt utstyr eller teknologi til å gjøre slike undersøkelser tidligere, sier han.
Ny metode for overvåking av lakselus på flere dybder
Forskere ved NINA og NTNU gjennomførte i 2022 forskning på lakseluslarver i Hardangerfjorden. Metoden bruker «passive lusefangere» som filtrerer sjøvann og samler plankton, inkludert
Forskere ved NINA og NTNU gjennomførte i 2022 forskning på lakseluslarver i Hardangerfjorden. Metoden bruker «passive lusefangere» som filtrerer sjøvann og samler plankton, inkludert lakseluslarver, uten behov for elektrisitet eller pumpe. Planktonprøvene analyseres ved NINAs genetikklab, hvor DNA-baserte metoder beregner tettheten av lakseluslarver i fjorden.
Det som er nytt i den siste forskningen, er utvikling av nye passive lusefangere som kan gjøre målinger på flere dyp samtidig. Dette gir ny innsikt i hvordan lakselus sprer seg vertikalt i vannmassene, og viser at det kan være høyere tetthet av luselarver på større dyp enn tidligere antatt.
– Vi har sett på tettheten av lus på flere dyp, og finner at det kan være høyere tetthet av lus på 12 og 18 meters dyp enn på 2 og 6 meters dyp, sier Fossøy. Men vi har per nå ikke vært i stand til å skille mellom de ulike larvestadiene (nauplier og kopepoditter) med de genetiske analysene, og vi kan derfor ikke si om det er like mye av de infektive kopepodittene i dypet som i overflaten.
Funnene vekker oppmerksomhet siden næringen i økende grad har sett mot teknologi for nedsenkbare merder som et av flere tiltak for å bedre fiskehelse og redusere behovet for medikamentell behandling.
– Vi er interessert i å få til et forskningssamarbeid med næringen og få samlet inn data fra flere lokasjoner, sier Fossøy. For å bedre forstå sammenhengen mellom lusemengde og dybde, trenger vi mer data fra ulike anlegg og geografiske områder, sier han.
Les også: Lusefanger i Hardanger
Maskinlæring og DNA
I forskningen deltar også NTNU i både Trondheim og Ålesund, som bidrar med tverrfaglig kompetanse på blant annet teknologi, marinbiologi og dataanalyse. Blant annet er det blitt vist at videoanalyser og maskinlæring kan skille mellom de to ulike larvestadiene (nauplier og kopepoditter).
– Det unike er at vi nå kan kombinere maskinlæring og genetiske analyser. Med DNA-analyser kan vi skille mellom lakselus og skottelus, og med videoanalyser og maskinlæring kan vi skille mellom de ulike larvestadiene, sier Snorre Bakke, førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag, NTNU i Ålesund.
Deler av forskningsarbeidet har vært gjennom prosjektet «Pilotprosjekt laksefjord», finansiert av Møre og Romsdal fylkeskommune, hvor Bakke har vært prosjektleder.
Behov for mer kunnskap om lusens fordeling i vannmassene
Førsteamanuensis Lars Christian Gansel, nestleder for forskning ved Institutt for biologiske fag, NTNU i Ålesund, understreker at vertikal fordeling av lakseluslarver ikke bare er relevant for nedsenkbare merder, men også for andre teknologier som tar inn vann fra dypere lag, som lukkede og semi-lukkede anlegg.
– Det finnes fortsatt lite gode måledata på den faktiske vertikale og horisontale fordelingen av lakseluslarver i sjøen, sier Gansel. – Vi har mange gode modeller og laboratorieforsøk, men det er fortsatt behov for flere måleserier og reelle feltdata fra ulike områder og dybder for å validere modellene.
Han peker også på at selv om larvene i utgangspunktet driver med strømmen, kan de til en viss grad påvirke sin vertikale posisjon.
– Strømprofilen i sjøen vil mest sannsynlig ha størst betydning for hvor larvene beveger seg, men det er mulig de har ukjente mekanismer som hjelper dem å bevege seg i vannsøylen. Når vi setter merder i sjøen, påvirker vi i tillegg lokale strømforhold og skaper mye blanding av vannmassene, noe som gjør transportprosessene svært komplekse, forklarer han.
Gansel mener det er viktig at næring og forskning samarbeider tett framover.
– Gode målinger kan blant annet brukes til å dokumentere hvor mange luselarver som kommer inn i et anlegg, og hvilke lokaliteter og teknologier som best begrenser kontakten mellom copepoditter og oppdrettsfisk. Her er det store muligheter for felles kunnskapsutvikling, sier han.
– Viktig kunnskapsdeling
– Dette er interessant informasjon som kan være svært viktig, sier Morten Lernes, leder for dypdriftsnettverket i NCE Aquatech Cluster. Funnene viser hvor viktig det er med god kunnskapsdeling mellom forskere, teknologiutviklere og oppdrettere. Strategiene våre må hele tiden tilpasses ny innsikt.
Fossøy understreker at mengden lakselus varierer både med geografisk beliggenhet, tid på året og vannforhold som temperatur og strøm. Likevel peker funnene mot et behov for å nyansere dagens strategi.
– Det betyr ikke nødvendigvis at nedsenkbare merder ikke har effekt, men at vi må tenke mer helhetlig rundt hvor og hvordan de brukes, sier han. – Det vil være smart å undersøke fordelingen av lakseluslarver på en lokalitet før man eventuelt velger å bruke nedsenkbare merder, og dermed kunne velge lokaliteter som er best mulig egnet for dette.
NCE Aquatech Cluster ønsker å legge til rette for tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv i arbeidet med å bekjempe lakselus på en bærekraftig måte.
– Dette er forskning som kan bidra i det videre arbeidet med luseproblematikken, sier Kari Thyholt i NCE Aquatech Cluster. Metodikken kan bli nyttig verktøy i valget av nye lokaliteter. Videre forskning i samarbeid med næringen kan kanskje også avdekke hvorfor dypdrift ser ut til å være vellykket, til tross for disse funnene, sier hun.
– Det blir også spennende å se resultatene andre pågående forskningsprosjekter på dypdrift, eksempelvis de som er finansiert av FHF, sier Thyholt.
Vil du vite mer?
Kontakt
Frode Fossøy, seniorforsker – vann og naturmangfold
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Telefon: +47 996 92 303
E-post: frode.fossoy@nina.no
www.nina.no
Kari Thyholt, prosjektkoordinator, NCE Aquatech Cluster
E-post: kari@fi-nor.no
Telefon: +47 916 24 120
