Ønsker å skape en dialogarena mellom lakseslakterier og forvaltning

Et slakterinettverk initiert av næringen selv 

Slakterinettverket ble startet i 2021 som en arena for dialog og erfaringsutveksling mellom lakseslakteriene i NCE Aquatech Cluster. Slakteriene ønsket et sted for å diskutere felles utfordringer og muligheter, en arena der de selv kan sette agendaen og invitere inn leverandører etter eget behov. Våren 2023 ble det formelt etablert som et eget nettverk, åpent for lakseslakterier i hele Norge.  

 

Nye utslippsgrenser fra EU 

Gjennom Industriutslippsdirektivet (IED) forpliktes lakseslakterier til utslipp innenfor et visst nivå (BAT-AEL). I tillegg forpliktes industrien til å benytte beste tilgjengelige teknikker for å forebygge og begrense forurensing fra prosessvann. Temaet har vært høyaktuelt i Slakterinettverket over lenger tid. 

Som en konsekvens av rensingen, vil lakseslakterier bli nødt til å håndtere enorme mengder biorest i form av våtslam. Industriutslippsdirektivet oppleves, av ulike grunner, som krevende for slakteribedriftene. Lyset i tunellen er de nye mulighetene som kan komme ut av bioresten fra en slik renseprosess.  

 

Prosessvann – et problem eller en mulighet?  

I et FHF-prosjekt har SINTEF, sammen med MOWI og HL. Skjong, testet ut en ny sentrifugeringsteknologi for å rense prosessvann fra utblødningstanker. Målet med prosjektet er å rense prosessvannet slik at energikostnader, vann- og kjemikalieforbruk reduseres, samtidig som biomasse i form av fiskeblod tas ut av prosessvannet. Dette kan på sikt bidra til økt verdiskaping. 

– Blod forurenser ganske kraftig, og vi ønsker å gjenbruke vannet, resirkulere det – ta ut en del av organisk materiale, og rett og slett bruke vannet på nytt igjen, forklarte Robert Wolff, forretningsutvikler i SINTEF.

 

Oppspill til videre dialog med Miljødirektoratet 

Slakteriene grep så visst muligheten til å stille spørsmål, når Ragnhild Orvik fra Miljødirektoratet og Tilde Nygård fra Statsforvalteren i Nordland (via Teams) informerte om søknadsbehandling og nye utslippskrav.  

Spesielt viktig for slakteriene var å få en avklaring rundt grenseverdier og eventuell korrelasjon mellom saltvann og ferskvann i forhold til disse. Morten Andersen, prosjektkoordinator i NCE Aquatech Cluster tok derfor initiativ til en videre dialog mellom slakterier og Miljødirektoratet, og fikk en lovnad om nettopp det, fra Orvik.  

– Slakteriene uttrykker sterkt at de ønsker å tilfredsstille nye rensekrav, og det jobbes godt for å innfri dette. Klynga vil ta en innledende dialog med Miljødirektoratet, hvor målet er å skape en dialogarena for slakteribedrifter og direktoratet, forteller Morten Andersen etter samlingen. Det er utvilsomt et behov for nettopp det.

 

Mange aktører – sammen om utfordringen

Karen Seglem, forsker i Sintef, deltok for å snakke om blant annet renseprosesser og optimalisering: 

– Kan hende sitter industrien og andre aktører med mer kunnskap om grenseverdier enn forvaltningen, og nettopp derfor er det viktig at forvaltningen er åpen for innspill, sa Seglem.

For industrien er ikke alene om denne utfordringen. Vi har myndigheter, konsulenter, teknologileverandører, laboratorier og FoU. 

– En samling som dette er viktig. Åpen dialog er avgjørende for at vi sammen kan nå målene, avsluttet hun.

 

– Erfaringsutveksling blir viktig framover 

Industrien opplever variasjon i praktisering av regelverk og unntakssøknader, avhengig av hvor de har geografisk tilhørighet. Usikkerhet rundt forvaltningspraksis generelt, viser seg være utfordrende.  

Erfaringsutveksling av storskala drift og ytelse av ny renseteknologi, vil være viktig framover, poengterte Torbjørn Munkejord fra Norconsult, da han presenterte erfaringer fra unntakssøknadene som nå er under behandling hos forvaltningen. 

– Slakterinettverket vil være et godt hjelpemiddel for industrien til å velge riktig teknologi og spare enkeltaktører for ulempene ved å velge feil løsninger. Samarbeid rundt pilotforsøk, deling av resultater, bærekraftige løsninger og tetting av kunnskapshull – alt dette vil stimuleres, mener Torbjørn Munkejord.

 

Nye forskningsmidler på trappene 

Lars Lovund, fagsjef i FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, ga oss en nyttig orientering om pågående forskningsprosjekter knyttet til rensing av prosessvann, så vel som nye.  

– Nå legger vi ut nye relevante prosjekter, så følg med. Her er det en god del midler som skal fordeles, fortalte fagsjefen innen pelagisk industri og havbruk.

 

AquaCloud – standardisering og datadeling 

– Ved å gjøre datasett tilgjengelig på tvers av aktører i næringen, kan vi drive frem innsikt og endring, sa Olav Jamtøy, prosjektleder i AquaCloud.

Målet er å koble industrien, forskere og innovatører for å utnytte kraften i data. 

– Her blir like datasett, altså standardisering, avgjørende, avsluttet Jamtøy.