Produksjon av stor laksesmolt – hva er beste praksis?

Det er to av spørsmålene Nofima, i samarbeid med NORCE, BDO, Åkerblå, Fiskaaling og Avrik har stilt seg gjennom FHF prosjektet «Kunnskapskartlegging – produksjon av stor laksesmolt». Derfor inviterer de nå til digitalt dialogmøte 29. september for å få næringas syn.

Det er heller ikke uten grunn at akkurat dette spørsmålet er stilt.

– Hensikten med å produsere stor laksesmolt, er å blant annet redusere produksjonstiden i sjøfase. Det er fordelaktig for både å effektivisere utnyttelsen av konsesjonene, og redusere antall lusebehandlinger og andre sykdomsutfordringer som kan oppstå i sjøfasen.

Det sier næringa i spørreundersøkelsen som er sendt ut i et av prosjektets arbeidspakker.

I dag er det allerede etablert flere ulike protokoller for produksjon av stor settefisk, blant annet med ulik bruk av lysstyring, temperatur, salttilsettinger, fôr og genetikk. I tillegg varierer også tidspunktene for utsett i sjø som medfører at smolten møter ulike miljøbetingelser etter utsett.

– Ved utsett av stor laksesmolt i sjø er tilbakemeldingene at prestasjonene varierer, men omfanget av problemet eller årsakene er ikke kartlagt. Skal det være lønnsomt å produsere og sette ut stor smolt i sjø, er det viktig å få en god og forutsigbar vekst, mener prosjektmedarbeider Ellie Johansen.

Gjennom prosjektet «Kunnskapskartlegging – produksjon av stor laksesmolt», skal prosjektgruppa kartlegge dagens praksis og samle inn erfaringsdata for å gi en anbefaling for beste praksis av produksjon av stor laksesmolt, under ulike scenarier.

– I prosjektet samler vi inn og analyserer relevante data fra kommersiell produksjon av atlantisk laks fra næringsaktører i Norge, Chile, Skottland og Færøyene. Det er et omfattende arbeid, men essensiell om vi skal kunne si noe om hvordan en praksis for produksjon av stor laksesmolt kan forbedres og sikre en robust fisk for fremtidens næring, sier Johansen.

Hele prosjektet skal til slutt resultere i e-læringskurs, webinarer og publiseringer som skal brukes til å formidle resultatene av prosjektet, og dermed komme ett steg nærmere beste praksis for produksjon av stor laksesmolt.

– Noen resultater har allerede blitt delt i våre tidligere dialogmøter i henholdsvis Trondheim og Haugesund. Vi har frem til nå delt forskningsbasert litteratur, og brukt det som en inngang til gode erfaringsbaserte diskusjoner for å drøfte og definere viktige indikatorer for måling av storsmolt-kvalitet, med hensikt om å lage et felles grunnlag for å kunne sammenligne storsmolt-prestasjon. For prosjektets siste dialogmøte, som vil foregå digitalt 29. september, vil vi rette fokuset mot Færøyene. På Færøyene har de lang erfaring med produksjon av stor laksesmolt og viser til en god offentlig databank for å følge fisken fra tidlig livsfase og frem til slakt. Derfor har vi invitert prosjektmedarbeider Rúni Dam fra Avrik spf til dialogmøte som en sentral foredragsholder, slik at vi kan utveksle erfaringer på tvers av landegrensene, sier Ellie Johansen.

Flere av de foreløpige resultatene rundt smoltprotokoll og produksjon vil bli presentert på et digitalt dialogmøte 29. september.

Ønsker du å delta på dialogmøte 29. september?

Meld deg på her.

Påmeldingsfrist: 22. september.