Samarbeider for bedre fiskehelse – fra smolt til matfisk

Dette vil en finne bedre svar på i et litt utradisjonelt samarbeid mellom forsknings- og industrivirksomheter som har fått støtte fra FHF. Alle er opptatte av samme problemstilling;

— Laks må håndteres og behandles flere ganger gjennom produksjonen. Dette kan gi en betydelig belastning og resultere i helseutfordringer og varig nedsatt velferd.

Det sier Barbo Klakegg, fagleder for fiskehelse hos Åkerblå.

— Vi utøver klinisk vurdering før behandling og evaluerer behandling av laks langs hele kysten. Erfaringen vår er at den opprinnelige helsesituasjonen til fiskegruppen i stor grad påvirker resultatet av håndteringen.

Kombinasjon av flere verktøy

Særlig tilstanden i sirkulasjonssystemet kan gjøre fisken sårbar, og konsekvensen kan være uforutsigbar. Samtidig har humanmedisinen kommet langt med kartlegging av helsetilstand og forekomst av subklinisk sykdom hos mennesker. Også veterinærmedisinen har lange tradisjoner, så hvorfor ikke overføre mer metodikk til fisken? Og kan dette kombinert med dagens avanserte havbruksteknologi og kunstig intelligens bringe oss enda et skritt videre? Tanken er at en studie som kombinerer flere slike verktøy kan sette fart i utviklingen av skånsom diagnostikk på merdkanten.

— Vi er godt i gang med å teste ut metoder og instrumentering, sier forsker Beate Julie Thu ved Møreforsking.

Hun leder prosjektet i samarbeid med Barbo Klakegg. Med seg har de Måsøval, Scale AQ, Greenfox Marine, St. Olavs Hospital klinisk farmakologi assistert av Z-Consult, og NCE Aquatech Cluster. En ultralyd-gruppe ved NTNU har stilt seg til disposisjon som sparringspartner. Med en slik sammensetning kan gruppen undersøke bredt for å finne ikke-letale indikatorer som både kan brukes på merdkanten og understøtte hverandre. Dette kan gi underlag for maskinlæring og automatisk diagnostisering uten inngrep på fisken.

— Håpet er å få hurtigere og mer eksakt informasjon om fiskegruppenes fysiologiske funksjoner og dermed bedre beslutningsstøtte til fiskehelsepersonell og oppdretter. Dette kan skåne sårbare fiskegrupper for belastende håndtering og gi insitamenter for risikoreduserende tiltak. Eksempler er utslakting av grupper i sjø som ikke vil tåle trenging, transport og ventemerdsetting på slakteri, eller utsortering av smolt som har dårlige forutsetninger for å overleve og prestere godt i sjø og som kan være særlig mottakelige for smitte, forteller Klakegg.