22/05/2025

Skal redde laksen med ultralyd og kunstig intelligens

Av Lars Bugge Aarset/Fremtidens industri

Prosjektet “Ikke-letale diagnostiske indikatorer for bedre beslutningsstøtte i oppdrettsnæringen” skal gjøre det mulig å vurdere laksens helse uten å skade fisken. Med ultralyd og kunstig intelligens utvikles nye verktøy som fanger opp tidlige tegn på sykdom. Målet er bedre dyrevelferd, lavere dødelighet og tryggere beslutninger i oppdrett.

Laksen håndteres mange ganger gjennom oppdrettsperioden – ved sortering, vaksinering, transport og behandling. Hver gang påføres fisken en belastning som kan gå utover både helse og velferd. Veterinærer i Åkerblå, som jobber tett med oppdrettere langs hele kysten, ser at utgangspunktet er avgjørende: Fiskenes helse i forkant har stor betydning for hvordan de tåler påkjenningene. Svak helse gir ofte høyere dødelighet og dårligere resultat.

Ultralyd og kunstig intelligens i samme verktøy

Stjørdalsbedriften Greenfox Marine, ledet av Erling Aspen, utvikler et nytt verktøy der høykvalitets ultralydbilder kombineres med kunstig intelligens (AI). Dette gjør det mulig å bl.a. undersøke hjertet og blodsirkulasjonen til laks – uten å skade eller stresse fisken.

– Teknologien fungerer på samme måte som ultralyd hos mennesker, men tilpasses nå for bruk i havbruk, forteller Aspen. Målet er å oppdage tegn på sykdom eller svak helse tidlig, slik at fisken kan få riktigere oppfølging, sier han.

Greenfox har tidligere utviklet en maskin som sorterer settefisk etter kjønn. Denne løsningen har nå vært i kommersiell bruk siden 2022. Nå samarbeider selskapet tett med Lumic – kjent for sine automatiske vaksineringsmaskiner, for å utføre omfattende analyser av ulike organer på fisken samtidig som den vaksineres og kjønnssorteres.

– Kombinasjonen med vaksinering og ultralyd gjør det mulig å tilby oppdrettere et verktøy som både øker overlevelse og forbedrer vekst i sjøfasen. Dette er et stort steg mot mer bærekraftig produksjon, sier Hans-Magne Strømme, daglig leder i Lumic.

Spor etter stress og sykdom i fiskens blod og slim

Parallelt med ultralydarbeidet undersøker forskere ved Møreforsking og prosjektleder Beate Thu om man kan finne tegn på stress og sykdom i blodprøver fra fisken.

– Undersøkelsene gjøres ved hjelp av såkalte biomarkører, forteller Thu.

Biomarkører er stoffer i kroppen som det blir mer eller mindre av ved sykdom eller stress.

– Vi bruker kommersielt tilgjengelige testsett fra human- og veterinærmedisin for å analysere, forteller hun videre. Slike ELISA-kit kan brukes for å oppdage for eksempel infeksjoner og betennelser, sier prosjektleder Beate Thu.

Ved St. Olavs hospital analyserer Kolbjørn Zahlsen fiskens slim (mucus) og blod ved hjelp av avanserte kjemiske instrumenter. Målet er å finne stoffer som kan kobles til ulike helsetilstander hos laks – for eksempel dårlig sirkulasjon eller gjelleproblemer.

Kameraovervåking av adferd i merden

Også fiskens bevegelsesmønster kan avsløre om noe er galt. Scale AQ, med biolog Torstein Kristensen i spissen, tester kameraer som filmer fisken i merden. Deretter analyseres bildene med algoritmer – datasystemer som ser etter mønstre. Endringer i svømmeadferd eller aktivitet kan tyde på at fisken ikke har det bra. Dette skjer på gruppe- eller populasjonsnivå, ikke på enkeltfisk, og kan varsle om helseproblemer tidligere enn før.

Prøvetaking i felt og testing i praksis

Alle metodene testes ut i reelle situasjoner hos oppdrettere. Veterinær Barbo Klakegg i Åkerblå har ansvar for planlegging og gjennomføring av prøvetakinger ute i felt. Fokuset er på fiskegrupper som har utfordringer med sirkulasjonen eller gjellene – områder som ofte gir høye tap. Prøvene brukes til å teste hvor godt de nye metodene fungerer og hvordan analysedataene kan gi bedre beslutningsgrunnlag for oppdrettere og fiskehelsepersonell.

Målet er å finne verktøy som gjør det lettere å ta riktige valg: Skal fiskegruppen behandles, sorteres ut – eller kanskje slaktes tidligere for å hindre unødig lidelse og tap?

Lavere dødelighet og bedre beslutninger

Siden mekanisk avlusning ble vanlig i 2015, har dødeligheten i enkelte produksjoner ligget mellom 17 og 21 prosent per generasjon. Dette er et stort tap for både oppdretterne og fisken. Dette prosjektet viser at mye av dette kan forebygges. Ved å få bedre innsikt i fiskens helse – før det blir kritisk – kan man unngå mange av de mest belastende inngrepene og gi fisken bedre velferd gjennom hele livssyklusen.

Samarbeid på tvers av fag og bransjer

Det FHF-finansierte prosjektet har bred sammensetning, med deltakere fra veterinærmedisin, fiskehelse, teknologiutvikling, analyse og oppdrett. Det tverrfaglige samarbeidet gjør det mulig å utvikle verktøy som både er praktisk anvendelige og vitenskapelig solide. På sikt er målet å kunne ta i bruk maskinlæring – altså datamaskiner som lærer av dataene – for å gi automatiserte helsevurderinger på merdkanten, uten å måtte ta ut fisken.

Vil du vite mer om prosjektet?

Kontakt

Erling Aspen, CEO Greenfox Marine
erling.aspen@greenfox.no

Beate Julie Thu, prosjektleder, Møreforskning
beate.julie.thu@moreforsking.no

Kari Thyholt, prosjektkoordinator, NCE Aquatech Cluster
kari@fi-nor.no