Småprat er viktig for kreative prosesser – også i havbruksnæringa
Digitale møter har vært normalen det siste året. Også for havbruksnæringa. Bachelorstudent Line Hellesø fant både fordeler og ulemper med digital kommunikasjon i sin bacheloroppgave.
Skrevet av Malin Sveinsdotter Lystad i NCE Aquatech Cluster, for Brohode Havbruk 2050.
Da medievitenskapstudent Line Hellesø skulle velge bacheloroppgave, fikk hun mulighet til å gjøre oppgaven sin i samarbeid med Brohode Havbruk 2050. Hun bestemte seg derfor at oppgaven skulle handle om kommunikasjon mellom havbruksnæringa og forskningsmiljøene under koronapandemien.
– Jeg kommer selv fra Rørvik, og da var det veldig enkelt å velge en oppgave som tar utgangspunkt i havbruksnæringa i den regionen.
Vanskeligere med kreative prosesser
Bacheloroppgavens problemstilling var:
«På hvilke måter kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene i Trondheim og den blå næringen på Rørvik og Flatanger har endret seg som følge av koronanedstengningen, og endringer i kommunikasjonsformene».
Til oppgaven gjennomførte Hellesø kvalitative intervjuer med fem informanter fra ulike bedrifter med tilknytting havbruksnæringa i Rørvik og Flatanger.
– Gjennom intervjuene fant jeg ut at de bedriftene som allerede hadde et etablert forhold til forskningsmiljøet i Trondheim, klarte å opprettholde dette forholdet under pandemien. Det kan være fordi det er lettere å gjennomføre digitale møter om partene kjenner hverandre fra før, forteller Hellesø.
Det som viste seg å være vanskelig å få til gjennom digital kommunikasjon, var gode kreative prosesser.
– Mye av årsaken til at de kreative prosessene ble vanskeligere, var at småpraten forsvinner i de digitale møtene. Det kan også virke som om mange synes det er vanskeligere å ta ordet under digitale møter. I tillegg er småpraten viktig for å få i gang de kreative prosessene, sier Hellesø.
Flere positive sider ved digitale møter
Til tross for at digital kommunikasjon vanskeliggjør kreative prosesser, er det også flere fordeler med digital kommunikasjon.
– Det blir langt mindre reising når møter kan arrangeres på nett. Dersom en person ved en bedrift må reise til Trondheim for et møte i et møte, går fort en hel dag.
Mindre reising er også positivt med tanke på miljøet.
– En annen fordel med digitale møter, når det er langt å reise for å treffe den du skal ha møte med, er at flere fra bedriften får mulighet til å være med i møtet. Digitale møter gir bedriftene mulighet til å ta med for eksempel teknikere eller veterinærer i møtene. De kan bidra med viktig og mer detaljert informasjon, sier Hellesø.
En kombinasjon av møteformer
Hellesø tror mange vil fortsette med digitale møter også etter pandemien.
– Jeg tror for eksempel fremdriftsmøter vil fortsette å være digitale, mens kreative prosesser vil foregå på fysiske møter.
Hellesø tror også konferanser vil være en viktig arena etter pandemien.
– Før pandemien brukte folk konferanser både for nettverksbygging og faglig påfyll. Under pandemien handlet de digitale konferansene stort sett om det faglige. Småpraten ble borte. Når pandemien er over vil folk tilbake på konferanser for å få både faglig påfyll og møte andre fra næringa, sier Hellesø.
Argumenterer for egen utdanning
Hellesø angrer ikke på at hun valgte en oppgave i samarbeid med Brohode. Hun mener oppgaven er med på å vise at det ikke bare er tekniske fag som har en plass i havbruksnæringa.
– Jeg føler ofte at en utdanning innen humaniora bli litt abstrakt, og at det kan være litt vanskelig å vite hva man skal gjøre med den. Gjennom denne oppgaven får jeg vist teori i praksis, og jeg får argumentert for min egen utdanning, sier Hellesø.