TELLUS

  • Oppstart2023
  • Varighet2024
  • KategoriFiskehelse og fiskevelferd
  • ProsjektlederSINTEF Ocean
  • Kontaktperson NCEKari Thyholt | kari@aquatechcluster.no | tlf: 916 24 120
Delfinansiert av
TELLUS

Mål for prosjektet

Hovedmål:

• Å skaffe til veie kunnskapsbasert underlag for å akselerere implementering av bildebasert, automatisk luseregistrering i næringen.
• Å peke på ytre faktorer som påvirker telleresultatene, samt komme med forslag til hvordan man kan skal håndtere effekten av disse gjennom å standardisere metoden for hvordan automatisk luseregistrering skal gjennomføres, gjennom feltforsøk med ulike bildebaserte teknologier.

Delmål 
1. Å teste ulike bildebaserte systemer plassert samtidig på samme sted i merd og vurdere resultatene med hensyn til samvariasjon og trendutvikling.
2. Å vurdere automatiske registreringer opp mot tradisjonelle, manuelle registreringer.
3. Å kartlegge miljømessige faktorer som kan knyttes opp mot utslag i registreringene.
4. Å kartlegge effekt av vertikal plassering av kamera i merden.
5. Å konkretisere innspill til deler av innhold i ny norsk standard for luseregistrering.

Bakgrunn

Det er mange fordeler med automatisk lusetelling og Mattilsynet ønsker teknologien velkommen, men mangel på referansestandarder og rammeverk for godkjenning gjør det krevende å implementere teknologien i næringen. Luseregistrering foregår i henhold til Luseforskriften og er fortsatt basert på manuelt uttak og registrering, men i en prøveperiode har Mattilsynet gitt midlertidige tillatelser til maskintelling til leverandører som har dokumentert sin teknologi i henhold til “Veileder for søknader om nye metoder for telling og rapportering av lakselus”, Mattilsynet april 2020.

Mange faktorer påvirker resultatet av automatisk luseregistrering, og det foreligger per i dag ingen standardiserte krav for godkjenning av systemene eller protokoll for hvordan maskinell luseregistrering skal gjennomføres. I januar 2023 startet Standard Norge opp standardiseringsprosjektet (SN/K 613) der det utvikles en Norsk Standard for håndteringsfri luseregistrering i akvakultur. Det er mange tematiske koblinger mellom standardiseringsprosjektet og det planlagte forskningsprosjektet og prosjektet ønsker å bidra til økt forståelse og kunnskapsbasert underlag i denne prosessen. Prosjektet vil også kjøres parallelt og i tett samarbeid med prosjektet “Standard operasjonsprosedyre (SOP) for validering av automatisk lusetelling (AutoSOP)” (FHF-901881).

Forventet nytteverdi

På kort sikt
• Forskning har en sentral rolle i alle standardiseringsprosjekter og er grunnleggende for standarders innhold og kvalitet. Det er ønskelig at standarder inkluderer nyeste forskning, og standardisering er en god måte å operasjonalisere forskningsresultater på. Forskning kan eksempelvis validere metodikk som er beskrevet i en standard. Ved at flere teknologier testes opp mot like faktorer i en og samme studie, vil en med større sikkerhet demonstrere hvilke faktorer som kan påvirke måleusikkerheten mest. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og gode, anonymiserte eksempler til bruk i standardiseringsprosessen.
• Dokumentert underlag vil hjelpe Mattilsynet og leverandørene i prosessen med å godkjenne bildebaserte teknologier.
• For leverandører i ressursgruppen: Prosjektet blir en arena for erfaringsoverføring som direkte kan utnyttes til å forbedre teknologiene. Hver enkelt vil få ny dokumentasjon og avdekke forbedringsmuligheter.
• Alle øvrige leverandører vil kunne ta i bruk kunnskap som formidles utad.
• Oppdrettere: Objektiv dokumentasjon av luseregistreringer foretatt av forskjellige leverandører under tilnærmet like betingelser vil generelt gi oppdrettere større trygghet i forståelsen av prestasjonen og modenheten til automatiske lusetellere. De vil kunne tolke disse opp mot manuelle registreringer og øke forståelsen rundt lusesituasjonen i eget anlegg.

På lang sikt
• Tidlig standardisering av metodikk for automatisk luseregistrering kan legge føringer for standardiseringsprosesser internasjonalt og gi norske leverandører et fortrinn ved å være tidlig ute med godkjente løsninger.
• Mattilsynet vil få et bedre statistisk underlag hvis de på sikt vurderer å endre lusegrensen.
• Pakken med forsøksoppsett, datainnsamling, statistiske analyser og resultatpresentasjon som utvikles vil kunne gjenbrukes senere hvis det blir behov for en protokoll for ringtester for andre lusetellingsteknologier. Dette hvis det blir behov for en kontinuitet i testing av slike teknologier etter hvert som teknologiene videreutvikles og nye kommer til.
• Implementering av automatisk luseregistrering i næringen vil bidra til bedre velferd (redusert håndtering), redusere usikkerhet knyttet til manuelle registreringer (antall individer, lus som faller av under håndtering, subjektive vurderinger, variasjon mm). Videre vil de daglige, automatiske luseregistreringene føre til at økning i lusenivå oppdages tidligere enn ved ukentlige, manuelle registreringer, og dermed kan nødvendige tiltak settes i gang tidligere. Dette prosjektet vil kunne bidra til å akselerere prosessen og hente ut disse effektene raskere. Prosjektet vil også generere svar som skaper nye spørsmål, som kan bringe næringen videre fremover.

Les mer om prosjektet på FHFs hjemmeside.