– Vi gir oss ikke etter ti år – vi satser videre

– I løpet av ti år har vi fått til veldig mye. Vi har skapt en utdannings- og kunnskapsplattform for havbruk. Næringa har sluppet oss til, og det er ingen selvfølge. Næringa har latt oss ta del i erfaringer og utfordringer.

Det sa NTNU-rektor Anne Borg da hun ønsket velkommen til konferanse.

– Havbruksnæringa er enda ei ung næring, og det kommer til å bli enda mer skjerpede krav til å være miljøvennlig og bærekraftig. Vi ved NTNU oppfordrer til en fortsatt felles innsats på forskning, utdanning og innovasjon, slik at vi sammen kan løse de utfordringene som næringa står ovenfor i årene som kommer, sa Borg.

Et arsenal av kompetanse

For å løse de utfordringene NTNU-rektoren siktet til, trengs det kompetanse. Det var også næringa selv tydelige på under konferansen.

– De nye teknologiene er komplekse, noe som betyr at næringa må ha et arsenal av kompetanse. I tiden framover blir den tverrfaglige jobbinga ekstremt viktig, sa Marianne Halse fra Aker Ocean.

Torolf Storsul fra Aquakompetanse deler Halses syn.

– Jeg har selv vært med på noen tverrfaglige prosjekter, og det har vært veldig givende. I prosjektene har vi kommet noen hakk videre rett og slett fordi vi har hatt så ulik fagbakgrunn.

Behovet for kompetanse var også tema i talen til Espen Arntsberg, rektor ved Guri Kunna videregående skole.

– Næringa etterspør stadig kompetanse. Vi må samarbeide med ganske mage aktører for å levere på dette. Det er derfor positivt at søkertallene til vår skole stiger. Samtidig er vi nødt til å stimulere elevene til å velge høyere utdanning, sa Arntsberg.

– Vært til stede der studentene er

Til stede på konferanser var studenter fra blant annet industriell kjemi og bioteknologi, Ocean Resources, biomarin innovasjon, europastudier, kybernetikk og robotikk, maskiningeniør, og mange flere. De kom med råd om hvordan næringa kan øke sjansen for å kapre de beste studentene.

–Jeg ønsker å utfordre næringa på er å ta i bruk studenter fra flere studieretninger. Jeg er klar over hvilke muligheter som ligger i havbruksnæringa, men jeg tror mange ikke er klar over det. Derfor bør dere være til stede på campus der studentene er, sa, Ingvild Tryggestad som studerer master i Ocean Resources.

– Innovasjon er høyt på agendaen på utdanningen, og da er det viktig at næringa utfordrer oss studenter på innovasjon, sa Ingrid Høydal som studerer biomarin innovasjon.

Hva er framtiden innen norsk havbruk?

Men hvordan ser fremtidens oppdrett ut? Blir alt flyttet på land eller langt til havs? Og hvor vil vi se veksten i fremtiden? Det var noen av spørsmålene som ble stilt under en panelsamtale.

– Jeg tror det i all hovedsak vil være vekst i det kystnære havbruket. Samtidig vil vi nok se mer på land og at vi vil se en miks av systemer, sa Ragnar Sæternes i SinkabergHansen.

Det var Harald Larssen fra Lerøy Midt enig i.

– Jeg tror at det kystnære havbruket vil være bærebjelken. Samtidig er det viktig at vi fortsetter de løpene som er startet, for det jobbes vanvittig med nye teknologier, sa Larssen.

– Jeg tror det vil bli en differensiering i mange retninger. Jeg tror det er rom for utvikling både i kystnær oppdrett, i lukket teknologi og offshore. Jeg tror det er rammebetingelsene og arealtilgangen som vil bestemme hva som vil komme raskest i gang, sa Marianne Halse i Aker Ocean.

– Etter å ha sett presentasjonene i dag, er det tydelig at de store de neste ti årene er kystnært oppdrett. Men i fremtiden vil vi nok se en større differensiering fordi vi trenger nytt areal, og derfor må ut i havet. Med større differensiering mellom produksjon på land, kystnært eller hav, vil vi være bedre rustet til å ta de utfordringene som kommer, sa Martin Føre fra NTNU.

– Jeg tror vi i fremtiden vil se mange forskjellige måter å drive oppdrett på. Det er ikke sikkert at vestlendingene skal ha den samme teknologien som de i Varanger. Her tror jeg det blir ei vanvittig teknologiutvikling, sa Larsen.

Forskningssjefen ved SINTEF Ocean, Hans Vanhauwaert Bjelland, støtter paneldeltakernes syn på differensiert oppdrett.

– Jeg drømmer om en fremtid hvor ulike lokaliteter har ulike anlegg og produksjoner. At produksjonen er mer skreddersydd og optimalisert for hvert anlegg, sa Bjelland.

Teknologiutvikling

Dersom matproduksjon til havs skal økes, må det skje på en bærekraftig og konkurransedyktig måte. For å få til det, må nye teknologier utvikles.

– Jeg tror det er mulig å femdoble produksjonen fram mot 2050 ved å bruke den riktige teknologien.

Det sa Alf Reidar Sandstad, CEO i Seafarming systems. Under konferansen holdt han innlegget «Hvordan kan semilukkede systemer bidra til bedret bærekraft og videre muligheter i kystnært oppdrett». I sitt innlegg brukte han Aquatraz som eksempel på hvordan kystnært oppdrett kan forbedres.

– Starter man med en alternativ produksjonsmodell, og setter ut 500 000 fisk i en Aquatraz, kan fisken vokse seg opp til to kilo i løpet av seks måneder. Deretter fordeles denne fisken i vanlige merder. Etter seks måneder der er fisken slakteklar. Seks måneder er også ganske kort tid, at luseproblemet vil være langt mindre, sa Sandstad.

Bærekraft i havbruket handler ikke bare om teknologi knyttet til merdene. Derfor var Ole Andreas Alsos invitert til konferansen. Han er prosjektleder for kapasitetsløftet Mennesket i fremtidens havromsoperasjoner (MIDAS), og førsteamanuensis ved Institutt for design ved NTNU. MIDAS handler om å forstå menneskets rolle i møtet med autonome systemer. Systemene må designes slik at mennesker aksepterer og stoler på teknologien.

– Jeg vil starte med å fortelle dere om en verdensbegivenhet i Trondheim for rundt fire uker siden: Åpningen av milliAmpere II – verdens første selvkjørende by-ferge i drift, sa Alsos.

I løpet av de tre ukene milliAmpere II var åpen for publikum, ble det 4000 krysninger av kanalen i Trondheim, med til sammen 1500 passasjerer.

– Vi gjennomførte 1000 spørreundersøkelser, før og etter turene. I tillegg gjennomførte vi 150 intervjuer med passasjerer, andre båtførere i kanalen, og flere.

Dermed er dette trolig den største studien av samspillet mellom mennesker og autonom teknologi.

– De foreløpige resultatene etter prøvedriften av milliAmpere II viser at passasjerene i utgangspunktet var skeptiske til å ta en ferge uten sikkerhetspersonell om bord. Etter å ha gjennomført en tur, følte de seg trygge, både med og uten sikkerhetspersonell. Mange sa også at de stolte mer på ferga enn sikkerhetspersonell, sa Alsos.

– Men hvordan kan denne forskningen være relevant for havbruksnæringa? Det kan være innen mange områder, for eksempel fôring, produksjon eller transport. Man kan også flytte personell fra sjøen til land, noe som for eksempel betyr at en person som har mistet helsesertifikatet sitt, likevel kan fortsette i jobben, sa Alsos.

Glød og innsats
Til stede på konferansen var også Kjell Emil Naas, avdelingsdirektør i Norges Forskningsråd. Naas deltok på toppledermøtet og festmiddagen i forbindelse med konferansen. Han var imponert over det han så.

– Jeg er veldig imponert over det jeg ser, både gløden og innsatsen til næringa og forskninga. Både næringa og forskningsmiljøene har vært flinke til å ta tak i de utfordringene som har dukket opp, sa Naas.

– Forskningsnasjonen Norge må fortsette å være ledende på havbruksforskning, la han til.

Årets Brohodekonferanse var den tiende i rekken. Alexandra Neyts, prosjektleder for Brohode Havbruk 2050, forsikret om at det ikke ble den siste.

– Å år har det vært rekordoppslutning om konferansen. Vi gir oss ikke etter ti år, vi satser videre, sa Neyts under avslutningen av konferansen.

 

Se opptak av hele konferansen her.